En uke forbi

Hei hei!
Her kommer min første blog fra min nye hjemby, Dunham i Quebec. Jeg har nå vært her i en uke og alt er veldig fint. Familien min er kjempe kjekk, de har humor og bryr seg om meg. Byen er veldig liten, sightseeingen tok ca 5 minutter til fots, men det er en veldig koselig by med et par bakerier, caféer og forskjellige andre ting. Og ca 5 kirker fordelt på 2000 innbyggere.
Til nå har det ikke skjedd så mye her, den første helgen handlet det mest om å få meg på plass og finne ro her. Vi var på litt turer rundt forbi og blåbærplukking, men det va ca det. Denne uken har det vært veldig rolig og nesten kjedelig rundt her for verstforeldrene mine, Pascale og Michael, har vært på jobb og vertssøsknene mine, Anthony (6), Laura (9) og Christophe (snart 13), har alle vært i day-care og på skolen siden torsdag.
Opprinnelig skulle jeg også begynne skolen på torsdag, men siden de var veldig uorganiserte på Massey Vanier High School kan jeg ikke begynne før neste uke. Onsdag tidligst. Det var ganske kjipe nyheter fordi jeg hadde gledet meg til å komme igang med skolen og møte folk osv. Jeg kjenner omtrent ingen til nå bortsett fra naboene på 5 og 7 som er fransktalende og naboen på andre siden som er 15 og engelsktalende, men på skolen for tiden.
Idag hadde jeg besøk av Carolin, en tysk ef-student som skal gå på min skole. Vi er veldig forskjellige så jeg tror ikke vi kommer til å bli bestevenner, men det var veldig kjekt å ha noen å snakke litt med istedet for å sitte hjemme alene hele dagen. Imorgen dra jeg, Pascale og ungene opp til en liten gård ca 30 minutter utenfor Quebec city. Det er feriehuset til foreldrene til Pascale og de har litt dyr og en firehjuling som jeg gleder meg til å prøve! Pluss en skidoo, snøscooter, som blir digg rundt vintertid.
Idag tok også Michael med seg meg og ungene på Bromes Fare, et stort fare ute på landet. Det er på en måte som et tivoli med masse forskjellige ting du kan gjør og mat du kan smake på, men i tillegg er det dyr som vi kan klappe og show med dyr og sånn. Det var greit og en kjekke oppelvelse, bortsett fra at jeg mistet 10 dollar i et stort pariserhjul som gikk opp og ned og snurde oss rundt og hele pakken. Det var ikke noe kjekt, hele turen i seg selv var vond og ukomfortabel og stakkars Michael, han skadet virkelig ryggen sin. Vi kaller det bare "Fariswheel from hell" nå, det er et virkelig passende navn.
Ellers er det ikke så mye å rapportere om fra Canada. Det er Labour day weekend så mandag er offisiell fridag for USA og Canada.
Jeg skal skrive en ny blog så fort jeg begynner på skolen (kanskje om en måned) slik at dere kan få en liten smakebit på high school atmosfæren.
Until then, take care and stay off the streets!
Hugs an kisses from your pal, Ingrid.