Canada camp!

Så va eg endelig her. Mississagua, Ontario, Canada på University of Toronto. 3 dager har eg hatt her og de har bare blitt bedre og bedre. Reisen bort hit va heilt forferdelig. Først va flyet forsinka i Oslo med sånn 3,5 time noe som gjorde at eg akkurat ikje rakk flyet mitt på Heathrow. Då kjente eg at svetten begynte å renna og eg tenkte bare “Faen, nå må eg overnatta på et hotell her”. Det hørres kanskje ikje så gale ut, men akkurat der og då va det det verste som kunne skje. Men heldigvis skjedde ikje det, kundehjelpe-damene hos British Airways va sinnsykt hjelpsomme og de fikk booka plass te meg på et Air Canada fly som gikk to timer senere. Etter en kort busstur (som tok rundt 10-15 min) rundt Heathrow kunne eg endelig sette meg på et fly som tok meg te Toronto. Endelig va eg på vei og eg tenkte at ingenting kunne gå galt nå! Vel, så feil går det an å ta. Da eg ankom Toronto begynte det heile med at først ikje fikk bagasjen min. Så va det ingen EF representant som møtte meg der. Så va nødnummeret som eg kunne ringe hvis eg hadde problemer stengt. Då begynte eg å freake ut. Halv 11 om kvelden satt eg der, aleina på en svær flyplass i et fremmed land og ingen å snakke med . Heldigvis fikk eg tak i mamma og pappa som fikk tak i någen folk i Tyskland som fikk tak i de på campen i Canada og ti over 12 Canada tid kom Geoff, en veldig hyggelig australier, og henta meg. Gud, eg va letta når eg satt meg i den Jeepen og kjørte de 20 minuttene te campuset. Vel framme blei eg plassert sammen med tri australske jenter, fortsatt ingen bagasje.
De tri australske jentene, som forøvrig hette Claire, Monica og Natasha, viste seg å ver sinnsykt kule. Eller, Claire og Monica e sinnsykt kule. Natasha e bare rar. Hu forflytte seg heilt lydløst rundt forbi, akkurat som ei ekkel jenta fra en skrekkfilm. Hu skremte meg skikkelig då hu seilte forbi soveroms dørå mi ein dag eg leste litt der.
Disse australske jentene e då noe me kalle for returnies, noe som betyr at de har vært på camp før og at de har vært i Canada i mer enn 6 måneder. Dette e pga det autralske skolesystemet. De e ikje heilt på camp på samme måte som oss andre for de har litt ekstra ansvar som å sjekke at alle e på rommet sitt innen 10.30, hente de som prøve å skulke ”homeroom” (klasser) og arrangere sportsarrangementer. I tillegg får de ver med på alle kule møter med lærerne og de andre som e in charge, någe de mobbe meg en del for. Men eg tar igjen på andre måter, haha!
Som i dag då me va på kino og såg rush hour 3 så sko monica på do etter at filmen va ferdig også bare gikk hu inn et sted uten å se på skiltet og 3 sekund ittepå kom hu springende ut sprutrød i ansiktet og det viste seg at hu hadde gått inn på herretoalettet. Eg tror me lo i 30 min etterpå og hu fikk meg te å sverge at eg ikje sko sei det te någen, men det e veldig vanskelig. Claire har et hjerte av gull så hu hadde aldri sagt någe uansett... Så nå får eg Monica te å gjør forskjellige tjenester for meg som å bære meg på ryggen bort te frokosten også får eg låne sparkesykkelen hennas hvis eg ska te biblioteket som ligge litt langt vekke på dette stooore campuset.
Så planene nå e downtown Toronto imårå og det blir forhåpentligvis konge! 7 timer i Toronto, en baseball kamp (som eg glede meg heilt SINNSYKT te det komme garantert te å bli kanon bra, bare stemningen i seg sjøl e verdt å gå for) og middag på Hardrock.
Ellers e det ikje så mye å rapportere. Den eine baggen min kom i dag så nå har eg heildigvis litt fresh clothes og reint undertøy. Som e en lettelse. Folk her borte suge i sport, det e kun eg og ei sveitsisk jenta som kan sparke ein ball reint, men det va løye og spela fotballturneing though, alle va ute itte å slå Geoff sitt homeroom siden han e så svær i kjeften. ”Blimey aussie” we call ´im. Men nå e klokkå halv 12 og eg tror eg tar kvelden. Frokosten e halv 9 kver dag så det blir ganske tidlig å stå opp. Men me får mye ut av dagen då. Og spesielt itte ein av de gode frokosten som består av fett, fett og ennå mer fett. Off, dette her e sykt, eg komme sikkert te å legge meg på meg sånn 20 pounds eller någe sånt. Også kan eg ikje trene heller for alle treningsklærne mine i den eine baggen som ennå e missing.
Men god natt! Hvis det e någe dokk lure på eller hvis dokk har lyst te å spør meg kossen det går så kan dokk bare legge ut på facen eller en mail, det e gratis internett på biblioteket så eg e innom og sjekke av og te. Once again, god natt alle der hjemme!