Som dere sikkert forstår så har jeg vært veldig opptatt nå før jul, derfor har det ikke blitt noen oppdatering i det siste. Men nå er vi hjemme fra juleferien i Quebec City og jeg har endelig litt tid til å fortelle dere om julefeiring i Canada.
Forrige fredag var siste dag på skolen. Den tilbragte jeg med et par venner i skibakken. Det var fantastisk, forholdene var helt perfekte og solen skinte. Det var første gang jeg brukte det nye brettet mitt og det viste seg å være kjempe bra. Så jeg var veldig fornøyd med den siste skoledagen.
Lørdagen samlet Chris meg, Patrick, Mell, Hill og Ruby hos ham. Vi åpnet pakker vi hadde kjøpt til hverandre, akte ute i bakken hans, spilte spill og så på film. En herlig dag.
Søndag dro vi opp til Quebec City. Der møtte vi resten av familien og bare hygget oss med de og spiste god mat. Neste dag var julaften! Jeg stod opp tidlig for å gå og shoppe med Michael og Marie-Claude, søsteren til Pascale. Det var nytt med shopping på julaften, men jeg fikk kjøpt gaver til venner her hjemme og litt sånn. Vel hjemme skjedde det ikke så mye. På dagen så jeg en film før jeg snakket med mamma, pappa, bror, farmor, farfar og hele familien på Randaberg. det var kjempe kjekt å snakke med dem på julaften, men det ble litt mye folk og samtalen varte kun 20 min. Etter det skjedde det relativt lite frem til kl 8. Da spiste vi julemiddag bestående av pasta med en kjøttsaus til. Munnen min var full av vann ved bare tanken på pinnekjøtt der og da. Vi satt til bords i rundt 1 1/2 time før ungene gikk til sengs og de andre gikk i kirken. Jeg ble hjemme med Michael og en tante for å passe på ungene og få meg litt søvn selv. Rundt kl 11 var kirkegjengerne hjemme igjen og ungene ble vekket. Stor ståhei før pakkeåpningen begynte. Det viste seg å bli en veldig bra julekveld og den fete mannen i rødt var ganske så generøs. Masse msuikk, bøker, filmer, ting til snowboardet, hatter, votter, tøfler, spill osv. Vi var ferdig med pakkeåpning rundt kl 1 og da var det rett på maten igjen. Et stooort måltid bestående av masse forskjellige småretter og kaker. Halv 3 gikk jeg til sengs god og mett. Det var rart å feire jul uten familien rundt meg, men jeg har gode erstatninger her i Quebec :) Selv om det aldri blir det samme...
Dagene som følgte var fylt med lesing, spising, aking og brettspill spilling.
Alt i alt hadde jeg en veldig fin, men forskjellig jul. Det var kjekt å oppleve, men jeg gleder meg allerede til neste år. En kompis av meg her borte, Jaymie, skal komme over for å feire jul og nyttår Norwegian style. Det blir spennende!
Nyttår skal jeg feire hos Jaymie. Det blir jaffal annerledes med null raketter og ingen kalkun til middag. Men men men. Nye opplevelser det også.
Håper alle der hjemme har hatt en fortreffelig jul fylt med venner og familie, god mat og masse glede.
Nå er det bare 4 dager til vi ringer 2008 inn. Rart å tenke på at dere entrer det nye året seks timer før meg... Jeg får ta en liten minifeiring kl 6 her borte sammen med dere ;-)
God jul og godt nyttår mine kjære nordmenn!
Juleklemmer til alle.
Thursday, December 27, 2007
Sunday, December 9, 2007
Snow day og the mall
Bonsoir!
I dag har jeg det mye bedre. Ingen problemer med helsen siden forrige søndag.
Mandagen viste seg å bli en snø dag after all. Først trodde jeg at jeg hadde forsovet meg 40 min, men da jeg stod opp ble jeg fortalt at skolen var avlyst idag så jeg gikk rett til sengs igjen. Det var herlig! Resten av dagen gjorde jeg ingenting. Jeg postet en pakke til mamma og pappa, akket litt med ungene, måkte snø i oppkjørselen og så på tv. Perfekt mandag.
Tirsdagen var det skole igjen og en nye basketball kamp. Dessverre gikk det ikke så mye bedre på denne og vi tapte til slutt 44-25. Skikkelig surt tap igjen. Men jeg traff en tysk jente som jeg fikk kontakt med da vi spilte fotball mot den samme skolen, det var hyggelig. Hun er en kjempe søt jente, forhåpentligvis treffer jeg henne igjen til våren da vi kommer for å spille rugby mot skolen.
Resten av uken gikk forholdsvis stille for seg. Onsdag dro Pascale, Laura og jeg til Bromont (et av trekkene i nærheten). Planen var å tilpasse skistøvlene til skiene deres og kjøpe sesongpass til meg. Halvveis der bestemte vi oss for å ta en tur i trekket og det var kaldt!! Jeg hadde kun på meg joggebukse for jeg hadde ikke regnt med det. Men det var sinnsykt kjekt å renne ned en snødekket bakke igjen. Ikke det samme med ski som med snowboard selvfølgelig, men det var verdt det. Bitende kulde i lårene stoppet ikke meg nei!
Torsdag var det klatring med outdoor-education gruppen. Klatring er kanon kjekt, men rapellering delen er myyye kjekkere. Ble sånn i slutten av jeg klatret opp de lette veggene bare for å rapelere ned igjen.
Fredag ble Ruby, Mel og jeg med Hillary hjem etter skolen. Hill måtte på jobb med en gang så vi andre gikk til kjøpesenteret og hang der i to timer. Vi kjøpte sjokolade for dollarstoren og snakket om alt mellom himmel og jord. I 7 tiden gikk vi og hentet pizzaen og Hill fra hennes arbeidsplass. Vi tok den med oss til kjøpesenteret og spiste den også der, det ble ganske morsomt. Vi hadde ikke noe pizzahjul til å kutte opp pizzaen med så Mel og Hill gikk inn på Dollarstoren og kjøpte et for 1$. Funket faktisk overraskende bra. Etter det gikk vi til Hill's og bare satt på rommet hennes resten av kvelden. Stjal internet fra naboen fordi hun har ikke sitt eget. Tegnte barter på hverandre og kosset oss med norsk sjokolade.
Søvn fikk vi ikke før kl 2 om natten og vi måtte stå opp kl 6 neste dag igjen fordi jeg skulle på basketball turnering. Det gikk ok antar jeg. Fortsatt er alt VELDIG frustrerende og jeg gjorde en god del feilpasninger i disse kampene. Dessverre bruker vi 10-15 minutter av kampen til å varme opp så vi taper en tel poeng på det. Tapte begge kampene våre med 2 og 4 poeng. Ganske surt til slutt.
Idag/natt sov jeg over 12 timer noe som var veldig herlig. Ellers har jeg bare jobbet med research paper og hatt to skypesamtaler med tante, onkel og søskenbarn på Osterøy og tante og onkel på Randaberg. Kjempe kjekt å snakke med begge parter igjen :-)
Vi har nettopp pyntet juletreet noe som føltes litt rart i og med at det er 9. desember idag, men vi spilte klassisk musikk mens pytingen pågikk noe som hjalp litt på. Mamma har nemlig en klassisk cd som hun alltid putter på når vi pynter treet hjemme. Det er ganske amerikansk med haugevis av forskjellig pynt og lys i fire forskjellige farger. Men jeg liker det. Det er kanadisk og så er jeg (nesten).
Nå skal jeg gå og legge meg. Er fortsatt veldig trøtt fra fredag og imorgen venter en ny uke. Det går utrolig fort nå. Bare to uker til jul jo! Gleder meg kjempe mye, men det kommer også til å bli veldig rart.
God natt nordmenn!
Masse klemmer fra Canada og julebelyste Ingrid.
I dag har jeg det mye bedre. Ingen problemer med helsen siden forrige søndag.
Mandagen viste seg å bli en snø dag after all. Først trodde jeg at jeg hadde forsovet meg 40 min, men da jeg stod opp ble jeg fortalt at skolen var avlyst idag så jeg gikk rett til sengs igjen. Det var herlig! Resten av dagen gjorde jeg ingenting. Jeg postet en pakke til mamma og pappa, akket litt med ungene, måkte snø i oppkjørselen og så på tv. Perfekt mandag.
Tirsdagen var det skole igjen og en nye basketball kamp. Dessverre gikk det ikke så mye bedre på denne og vi tapte til slutt 44-25. Skikkelig surt tap igjen. Men jeg traff en tysk jente som jeg fikk kontakt med da vi spilte fotball mot den samme skolen, det var hyggelig. Hun er en kjempe søt jente, forhåpentligvis treffer jeg henne igjen til våren da vi kommer for å spille rugby mot skolen.
Resten av uken gikk forholdsvis stille for seg. Onsdag dro Pascale, Laura og jeg til Bromont (et av trekkene i nærheten). Planen var å tilpasse skistøvlene til skiene deres og kjøpe sesongpass til meg. Halvveis der bestemte vi oss for å ta en tur i trekket og det var kaldt!! Jeg hadde kun på meg joggebukse for jeg hadde ikke regnt med det. Men det var sinnsykt kjekt å renne ned en snødekket bakke igjen. Ikke det samme med ski som med snowboard selvfølgelig, men det var verdt det. Bitende kulde i lårene stoppet ikke meg nei!
Torsdag var det klatring med outdoor-education gruppen. Klatring er kanon kjekt, men rapellering delen er myyye kjekkere. Ble sånn i slutten av jeg klatret opp de lette veggene bare for å rapelere ned igjen.
Fredag ble Ruby, Mel og jeg med Hillary hjem etter skolen. Hill måtte på jobb med en gang så vi andre gikk til kjøpesenteret og hang der i to timer. Vi kjøpte sjokolade for dollarstoren og snakket om alt mellom himmel og jord. I 7 tiden gikk vi og hentet pizzaen og Hill fra hennes arbeidsplass. Vi tok den med oss til kjøpesenteret og spiste den også der, det ble ganske morsomt. Vi hadde ikke noe pizzahjul til å kutte opp pizzaen med så Mel og Hill gikk inn på Dollarstoren og kjøpte et for 1$. Funket faktisk overraskende bra. Etter det gikk vi til Hill's og bare satt på rommet hennes resten av kvelden. Stjal internet fra naboen fordi hun har ikke sitt eget. Tegnte barter på hverandre og kosset oss med norsk sjokolade.
Søvn fikk vi ikke før kl 2 om natten og vi måtte stå opp kl 6 neste dag igjen fordi jeg skulle på basketball turnering. Det gikk ok antar jeg. Fortsatt er alt VELDIG frustrerende og jeg gjorde en god del feilpasninger i disse kampene. Dessverre bruker vi 10-15 minutter av kampen til å varme opp så vi taper en tel poeng på det. Tapte begge kampene våre med 2 og 4 poeng. Ganske surt til slutt.
Idag/natt sov jeg over 12 timer noe som var veldig herlig. Ellers har jeg bare jobbet med research paper og hatt to skypesamtaler med tante, onkel og søskenbarn på Osterøy og tante og onkel på Randaberg. Kjempe kjekt å snakke med begge parter igjen :-)
Vi har nettopp pyntet juletreet noe som føltes litt rart i og med at det er 9. desember idag, men vi spilte klassisk musikk mens pytingen pågikk noe som hjalp litt på. Mamma har nemlig en klassisk cd som hun alltid putter på når vi pynter treet hjemme. Det er ganske amerikansk med haugevis av forskjellig pynt og lys i fire forskjellige farger. Men jeg liker det. Det er kanadisk og så er jeg (nesten).
Nå skal jeg gå og legge meg. Er fortsatt veldig trøtt fra fredag og imorgen venter en ny uke. Det går utrolig fort nå. Bare to uker til jul jo! Gleder meg kjempe mye, men det kommer også til å bli veldig rart.
God natt nordmenn!
Masse klemmer fra Canada og julebelyste Ingrid.
Sunday, December 2, 2007
Endelig desember.
Hei og hå.
Hvordan går det?
Jeg har det ikke så veldig bra idag. Tror jeg har fått spysyken, den går visst her borte nå. Har litt problemer med å holde maten i magen for å si det sånn. Vi får se hvordan det er imorgen. Vi skal visstnok bli truffet av en snøstorm i natt så kanskje det blir en såkalt "Snow day" imorgen, noe som betyr at vi ikke har noe skole pga av været. Hvis det er over 15 cm snø og det snør fortsatt så stenger skolene. Kanadierne er pyser...
Dette har vært en herlig og avslappende helg. Jeg ble hjemme her mens resten av familien dro til Quebec City. Torsdag og fredag hadde jeg planlagt å jobbe med en research paper for engelsk, men kom liksom aldri rundt til å gjøre det. Fredag ble litt forandret (selvfølgelig) fra hva som var opprinnelig planlagt. Det endte opp med å kun bli Lukas (bursdagsbarnet), Jess (kjæresten hans), Matt (bestevennen hans) og meg som kjørte inn til Montreal. Der spiste vi på en brasilsk restaurant. Jeg vet ikke helt va som var så brasilsk med maten, men de hadde samba dansere, noe som var ganske stilig. Jeg og Jess ble dratt opp på gulvet av den mannlige danseren og han lærte oss noen trinn mens Matt og Lukas ble dratt opp av kvinnelige danseren. Morsom oppelevelse å danse foran hele restauranten.
På lørdag fikk jeg gjort litt på research paperen, men jeg sitter litt fast nå og trenger hjelp fra læreren. Den er om the Cuban missile crisis og hvordan de to presidentenes handlinger og tabber nesten førte til en atomkrig. Hvis du vet om noen gode skilder om dette så fyr i vei. Jeg trenger hjelp nå. I 4 tiden kom Lukas og en kompis av han og hentet meg også kjørte vi til Lukas sitt hus igjen hvor han feirte bursdagen sin. Det var en kjempe kjekk kveld, jeg traff nye folk og fikk nye venner. Om natten sov jeg der og Lukas kjørte meg hjem i dag tidlig.
Det var på veien hjem at jeg begynte å føle meg dårlig og da vi kom til huset var jeg ganske utslått. Men et glass vann og en mandarin hjelp litt på. Rundt kl 12 (6 norsk tid) snakket jeg med Kristine G.N, Helena og Rutti på skype. Utrolig kjekt å se dem og høre stemmene deres igjen. Kl 1 stod mamma og pappa for tur og det va kjempe kjekt å snakke med dem også igjen. Resten av dagen har jeg bare tilbringt på sofaen avbrutt av to løpeturer inn på badet og en dusj.
Nå skal jeg legge meg og sove av dette her.
Goood natt og ingen klemmer i kveld for da smitter jeg dere nok bare. :-).
Hvordan går det?
Jeg har det ikke så veldig bra idag. Tror jeg har fått spysyken, den går visst her borte nå. Har litt problemer med å holde maten i magen for å si det sånn. Vi får se hvordan det er imorgen. Vi skal visstnok bli truffet av en snøstorm i natt så kanskje det blir en såkalt "Snow day" imorgen, noe som betyr at vi ikke har noe skole pga av været. Hvis det er over 15 cm snø og det snør fortsatt så stenger skolene. Kanadierne er pyser...
Dette har vært en herlig og avslappende helg. Jeg ble hjemme her mens resten av familien dro til Quebec City. Torsdag og fredag hadde jeg planlagt å jobbe med en research paper for engelsk, men kom liksom aldri rundt til å gjøre det. Fredag ble litt forandret (selvfølgelig) fra hva som var opprinnelig planlagt. Det endte opp med å kun bli Lukas (bursdagsbarnet), Jess (kjæresten hans), Matt (bestevennen hans) og meg som kjørte inn til Montreal. Der spiste vi på en brasilsk restaurant. Jeg vet ikke helt va som var så brasilsk med maten, men de hadde samba dansere, noe som var ganske stilig. Jeg og Jess ble dratt opp på gulvet av den mannlige danseren og han lærte oss noen trinn mens Matt og Lukas ble dratt opp av kvinnelige danseren. Morsom oppelevelse å danse foran hele restauranten.
På lørdag fikk jeg gjort litt på research paperen, men jeg sitter litt fast nå og trenger hjelp fra læreren. Den er om the Cuban missile crisis og hvordan de to presidentenes handlinger og tabber nesten førte til en atomkrig. Hvis du vet om noen gode skilder om dette så fyr i vei. Jeg trenger hjelp nå. I 4 tiden kom Lukas og en kompis av han og hentet meg også kjørte vi til Lukas sitt hus igjen hvor han feirte bursdagen sin. Det var en kjempe kjekk kveld, jeg traff nye folk og fikk nye venner. Om natten sov jeg der og Lukas kjørte meg hjem i dag tidlig.
Det var på veien hjem at jeg begynte å føle meg dårlig og da vi kom til huset var jeg ganske utslått. Men et glass vann og en mandarin hjelp litt på. Rundt kl 12 (6 norsk tid) snakket jeg med Kristine G.N, Helena og Rutti på skype. Utrolig kjekt å se dem og høre stemmene deres igjen. Kl 1 stod mamma og pappa for tur og det va kjempe kjekt å snakke med dem også igjen. Resten av dagen har jeg bare tilbringt på sofaen avbrutt av to løpeturer inn på badet og en dusj.
Nå skal jeg legge meg og sove av dette her.
Goood natt og ingen klemmer i kveld for da smitter jeg dere nok bare. :-).
Sunday, November 25, 2007
Soccer party og basketball tunerning.
Idag må jeg bare beklage på forhånd, men dette blir en kort bloggerunde. Dette har vært en veeeldig travel helg med lite søvn så jeg er ganske for å hoppe i loppekassen.
Uken har vært ganske normal. Term 1 sluttet for litt siden og jeg får mitt første Canadiske reportcard på onsdag, men jeg vet allerede en del av karakterene mine. Det ser strålende ut så langt med 75% i advanced engelsk, 95% i historie, 92% i economics, 89% (!!!) i matte. I fransk for jeg "no mark", noe som egentlig er veldig bra og som sannsynligvis hjelper snittet mitt. Ellers er det bare gym, ethics og journalism som gjenstår, men det ser veldig lovende ut til nå. På tirsdag gikk jeg og Justin på kino etter min basketball trening og hans svømme trening. Vi så "Mr. Woodcock" som var morsom 15 min ut av 90 totalt.
Fredag etter skolen begynte det hektiske. Jeg og Hillary ble med Ms. Owen (fotball treneren) rett hjem etter skolen fordi vi skulle ha "end-of-season-party" hos henne. Vi var 13 jenter i alt og høydepunketet på kvelden var garanter boblebadet! Minusgrader og snøstoppet stoppet ikke oss, hvis noe så ble det bare enda bedre med snøen. Først gikk vi og rulte oss i hagen deretter hoppet vi i boblebadet etterpå. Aaah, det var HERLIG!
På lørdag måtte jeg stå opp kl halv 9 fordi vi skulle inn til Montreal og bowle der med en god del utvekslingsstudenter i området. Det var interessant fordi det var ikke bowling som i Norge med store kuler, dette var kuler nesten på størrelse med boccia baller og kjegler deretter. Men det var kjekt og jeg fikk dreisen på det etter et par kast eller "ruller" eller hva man skal kalle det. Det er veldig lett å få strike med små baller i hvertfall. Etter bowlingen dro jeg, Guilherme fra Brasil og Silvia fra Spania til Cathy, IEC'en min sitt hus for å spise middag der. Etterpå kjørte hun oss hjem og etter en halvtime hjemme med pakking av basketballtøy osv kjørte Michael meg til Summer hvor jeg tilbringte natten. Kaysi var der også, det var en kjekke kveld.
Morgenen etterpå ble vi vekket kl 6 av Henry, faren til Summer og basketball treneren. Kl 7 var vi på skolen (som er 2 min fra huset deres) og kvart over 7 kjørte vi avgårde til Heritage High School for sesongens første (og min ALLER første noensinne) basketball turnerning. Første kampen var jeg så nervøs at jeg kunne tisset på meg der og da og jeg gjorde en del feil i den kampen. Dessverre tapte vi med tre poeng, men det var en forvirrende kamp for alle og nervøsiteten tok litt overhånd. Neste kamp var vi betraktelig mye bedre og vi slo Heritage (en skole vi ikke har slått på evigheter) med 4 poeng. Det smakte veldig godt! Den siste kampen var myyye verre. Vi ble maltraktet av Centenniel, en skole som har vunnet provincials de ti siste årene. Og disse jentene var GODE. Det var sykt å se på. Til pause ledet de 39-3 over oss... Men i andre periode skjerpet vi oss, men de var fortsatt overlegne. Til slutt stod det 56-15 til Centenniel, men jeg var fornøyd for jeg fikk mye skryt av treneren pluss jeg scorte min første basket i det siste sekund. Det var herlig å score mot et såpass overlegent lag.
Nå er klokken kvart over 9 om kvelden her. Denne uek nblir veldig kort med 2,5 dag med skole. På onsdag har vi kamp mot Stanstead og tordag og fredag har vi fri. Forhåpentligvis får jeg gjort en del skolearbeid på torsdagen og kanskje kanskje en tur i trekket hvis alt klaffer!!! Det hadde vært fantastisk. På fredag skal jeg inn til Montreal med en stor gjeng og feire bursdagen til Lucas. Vi drar inn tidlig for å shoppe og skal spise på restaurant på kvelden. Det blir kjekt håper jeg. Endelig litt shopping i Montreal.
I løpet av helgen har de planer om å dra opp til Quebec City, men jeg skal spør om jeg kan være igjen her hjemme. Jeg kjenner et jeg trenger litt tid for meg selv nå uten ungene oppi fjeset mitt hele tiden og bare fred og ro til å jobbe med skolearbeid. Begynner å bli ganske lei og frustrert av dem nå... Tusen takk til mamma og pappa for at dere aldri fikk den babyen jeg maste om da jeg var ti år.
Det var alt for nå.
Slappe klemmer fra trøtte og leie Ingrid som vil sove til 12 imorgen, men som ikke kan fordi hun har skoooole. Æsj.
Uansett, god natt friends and family. Heaps of love to you all!
Noen av jentene i boblebadet.
Uken har vært ganske normal. Term 1 sluttet for litt siden og jeg får mitt første Canadiske reportcard på onsdag, men jeg vet allerede en del av karakterene mine. Det ser strålende ut så langt med 75% i advanced engelsk, 95% i historie, 92% i economics, 89% (!!!) i matte. I fransk for jeg "no mark", noe som egentlig er veldig bra og som sannsynligvis hjelper snittet mitt. Ellers er det bare gym, ethics og journalism som gjenstår, men det ser veldig lovende ut til nå. På tirsdag gikk jeg og Justin på kino etter min basketball trening og hans svømme trening. Vi så "Mr. Woodcock" som var morsom 15 min ut av 90 totalt.
Fredag etter skolen begynte det hektiske. Jeg og Hillary ble med Ms. Owen (fotball treneren) rett hjem etter skolen fordi vi skulle ha "end-of-season-party" hos henne. Vi var 13 jenter i alt og høydepunketet på kvelden var garanter boblebadet! Minusgrader og snøstoppet stoppet ikke oss, hvis noe så ble det bare enda bedre med snøen. Først gikk vi og rulte oss i hagen deretter hoppet vi i boblebadet etterpå. Aaah, det var HERLIG!
På lørdag måtte jeg stå opp kl halv 9 fordi vi skulle inn til Montreal og bowle der med en god del utvekslingsstudenter i området. Det var interessant fordi det var ikke bowling som i Norge med store kuler, dette var kuler nesten på størrelse med boccia baller og kjegler deretter. Men det var kjekt og jeg fikk dreisen på det etter et par kast eller "ruller" eller hva man skal kalle det. Det er veldig lett å få strike med små baller i hvertfall. Etter bowlingen dro jeg, Guilherme fra Brasil og Silvia fra Spania til Cathy, IEC'en min sitt hus for å spise middag der. Etterpå kjørte hun oss hjem og etter en halvtime hjemme med pakking av basketballtøy osv kjørte Michael meg til Summer hvor jeg tilbringte natten. Kaysi var der også, det var en kjekke kveld.
Morgenen etterpå ble vi vekket kl 6 av Henry, faren til Summer og basketball treneren. Kl 7 var vi på skolen (som er 2 min fra huset deres) og kvart over 7 kjørte vi avgårde til Heritage High School for sesongens første (og min ALLER første noensinne) basketball turnerning. Første kampen var jeg så nervøs at jeg kunne tisset på meg der og da og jeg gjorde en del feil i den kampen. Dessverre tapte vi med tre poeng, men det var en forvirrende kamp for alle og nervøsiteten tok litt overhånd. Neste kamp var vi betraktelig mye bedre og vi slo Heritage (en skole vi ikke har slått på evigheter) med 4 poeng. Det smakte veldig godt! Den siste kampen var myyye verre. Vi ble maltraktet av Centenniel, en skole som har vunnet provincials de ti siste årene. Og disse jentene var GODE. Det var sykt å se på. Til pause ledet de 39-3 over oss... Men i andre periode skjerpet vi oss, men de var fortsatt overlegne. Til slutt stod det 56-15 til Centenniel, men jeg var fornøyd for jeg fikk mye skryt av treneren pluss jeg scorte min første basket i det siste sekund. Det var herlig å score mot et såpass overlegent lag.
Nå er klokken kvart over 9 om kvelden her. Denne uek nblir veldig kort med 2,5 dag med skole. På onsdag har vi kamp mot Stanstead og tordag og fredag har vi fri. Forhåpentligvis får jeg gjort en del skolearbeid på torsdagen og kanskje kanskje en tur i trekket hvis alt klaffer!!! Det hadde vært fantastisk. På fredag skal jeg inn til Montreal med en stor gjeng og feire bursdagen til Lucas. Vi drar inn tidlig for å shoppe og skal spise på restaurant på kvelden. Det blir kjekt håper jeg. Endelig litt shopping i Montreal.
I løpet av helgen har de planer om å dra opp til Quebec City, men jeg skal spør om jeg kan være igjen her hjemme. Jeg kjenner et jeg trenger litt tid for meg selv nå uten ungene oppi fjeset mitt hele tiden og bare fred og ro til å jobbe med skolearbeid. Begynner å bli ganske lei og frustrert av dem nå... Tusen takk til mamma og pappa for at dere aldri fikk den babyen jeg maste om da jeg var ti år.
Det var alt for nå.
Slappe klemmer fra trøtte og leie Ingrid som vil sove til 12 imorgen, men som ikke kan fordi hun har skoooole. Æsj.
Uansett, god natt friends and family. Heaps of love to you all!
Noen av jentene i boblebadet.
Sunday, November 18, 2007
Snø og kinesisk buffet
Jeg begynner med en beklagelse denne gangen. Jeg prøver så godt jeg kan å oppdatere hver søndag, men enkelte ganger passer det bare ikke like bra. Eller så glemmer jeg det bare. Fordi jeg er for mett etter kinesisk buffet. Det var historien forrige søndag.
Den foreløpende uken skjedde det ikke noe særlig på skolen. Vi hadde basketball tryouts, det var kjekt. Men ikke i nærheten like kjekt som fotball da. Denne uken fikk jeg vite at jeg kom med på laget og vi har vår første turnering neste helg. Det blir spennende å se hvordan vi, og jeg, klarer meg der. Med min fortid innefor håndball blir det mye forvirring i reglene, men det går bedre og bedre for hver trening og snart er jeg nok helt inni b-ball reglene. Jeg skal prøve å få til indoor soccer as well, men det er vanskelig å finne et lag i nærheten. Det er snakk om at den franske delen av skolen min har et lag og hvis det er tilfelle så skal jeg definitivt joine der. Jeg klarer meg ikke syv måneder uten fotball. Ellers var uken helt vanlig. Vi har begynt å lese Dracula i english, der er en kjempe "spennende" bok. Skriften er så liten og linjeavstanden så smal at det tar rundt 10 minutter å lese en side og etter de 10 minuttene sovner du fordi det er så kjedelig. Og det verste er at du må virkelig huske det du leser for etter hvert 10. kapittel har vi prøve om de. Men vi er på de siste 10 kapitlene og etter disse har læreren lovt oss at vi skal få se filmen med Keanu Reeves etterpå.
Helgen var veldig kjekt. Det virker som om annenhver helg er stappfull av begivenheter mens den neste er relativt familievennlig. Forrige helg var jeg med Chris, en VENN fra skolen, med hjem og lagte hvitløksbrød. Det var veldig tasty. Etter det så vi en film før vi spiste middag med foreldrene og søsteren hans som kom på besøk. Det var en relativt tørr kylling, men brødt var godt. Etter middagen kjørte søsteren hans oss til Cowansville og kinoen. Vi så Rush Hour 3 som nettopp kom ut her. Oh yes, veldig oppdatert kino! Men det var en ok film. Jeg så den i Toronto på campen også. Chris Tucker, en av hovedrolle innehaverne, blir litt mye i blandt, men han er morsom til tider. Uuuansett, på lørdagen fikk vi besøk fra en venninne av Pascale og familien hennes. Det var koselig og vi hadde en god lunsj. I 5 tiden kjørte Pascale meg til Justin og hans bursdagsfest. Det var en kjempe kjekk kveld med masse kjekke folk og god mat. Kl 12 sluttet det og jeg satt på med Ophelia hjem. Søndagen følgte med en god frokost bestående av crepes, en god lunsj senere med besøket fra Montreal og på kvelden henten Shane og Lucas meg og Justin i Cowansville og sammen kjørte vi til Granby. Der shoppet vi bittelitt først og gikk og spiste på et kinesisk buffet sted etterpå. Det var et godt måltid, men aaalt for mye. Hadde vanskelig for å puste etterpå, det forklarer kanskje litt. Da jeg kom hjem bar det rett i seng.
Denne helgen har vært mye roligere. På fredag skulle jeg egentlig finne på noe med Summer, men det hele falt litt i vasken for jeg var veldig trøtt og det samme var hun. Igår kjørte vi til utkanten av Montreal for å shoppe. Jeg fikk unnagjort en del julegaver og fikk kjøpt noen freeeshe adidas sneakers til meg selv. Ganske fornøyd med den formiddagen. Etter shoppingrunden kjørte vi til et vennepar av Michael og Pascale som de ikke har sett på 3 år og spiste middag der. De var veldig kjekke folk og det var kjekt å bli kjent med dem. Idag har jeg gjort veldig lite. Skypet med mamma og pappa og Rikke og Camilla som var veldig koselig. Fikk også kjøpt snøbukse og bindinger til det nye snøbrettet mitt så nå er jeg bombeklar for sesongen!
Snøen falt her i Eastern Townships (området i Quebec jeg bor i) på onsdag og det ligger enda. Det er bare 10 cm, men det er nok til at fjellene åpner trekkene sine. Nå gjenstår bare å montere bindingene på brettet og kjøpe sesongpass så er jeg klar! Gleder meg helt fantastisk mye, det kommer til å bli stort.
That was it.
Nå skal jeg ta en liten runde med styrketrening før frustrerte fruer og en kopp te med mitt navn på venter.
Ha en god uke alle der hjemme.
Bare syv måneder til jeg får se dere igjen <3
Klemmer i haugevis fra Ingrid.
Den foreløpende uken skjedde det ikke noe særlig på skolen. Vi hadde basketball tryouts, det var kjekt. Men ikke i nærheten like kjekt som fotball da. Denne uken fikk jeg vite at jeg kom med på laget og vi har vår første turnering neste helg. Det blir spennende å se hvordan vi, og jeg, klarer meg der. Med min fortid innefor håndball blir det mye forvirring i reglene, men det går bedre og bedre for hver trening og snart er jeg nok helt inni b-ball reglene. Jeg skal prøve å få til indoor soccer as well, men det er vanskelig å finne et lag i nærheten. Det er snakk om at den franske delen av skolen min har et lag og hvis det er tilfelle så skal jeg definitivt joine der. Jeg klarer meg ikke syv måneder uten fotball. Ellers var uken helt vanlig. Vi har begynt å lese Dracula i english, der er en kjempe "spennende" bok. Skriften er så liten og linjeavstanden så smal at det tar rundt 10 minutter å lese en side og etter de 10 minuttene sovner du fordi det er så kjedelig. Og det verste er at du må virkelig huske det du leser for etter hvert 10. kapittel har vi prøve om de. Men vi er på de siste 10 kapitlene og etter disse har læreren lovt oss at vi skal få se filmen med Keanu Reeves etterpå.
Helgen var veldig kjekt. Det virker som om annenhver helg er stappfull av begivenheter mens den neste er relativt familievennlig. Forrige helg var jeg med Chris, en VENN fra skolen, med hjem og lagte hvitløksbrød. Det var veldig tasty. Etter det så vi en film før vi spiste middag med foreldrene og søsteren hans som kom på besøk. Det var en relativt tørr kylling, men brødt var godt. Etter middagen kjørte søsteren hans oss til Cowansville og kinoen. Vi så Rush Hour 3 som nettopp kom ut her. Oh yes, veldig oppdatert kino! Men det var en ok film. Jeg så den i Toronto på campen også. Chris Tucker, en av hovedrolle innehaverne, blir litt mye i blandt, men han er morsom til tider. Uuuansett, på lørdagen fikk vi besøk fra en venninne av Pascale og familien hennes. Det var koselig og vi hadde en god lunsj. I 5 tiden kjørte Pascale meg til Justin og hans bursdagsfest. Det var en kjempe kjekk kveld med masse kjekke folk og god mat. Kl 12 sluttet det og jeg satt på med Ophelia hjem. Søndagen følgte med en god frokost bestående av crepes, en god lunsj senere med besøket fra Montreal og på kvelden henten Shane og Lucas meg og Justin i Cowansville og sammen kjørte vi til Granby. Der shoppet vi bittelitt først og gikk og spiste på et kinesisk buffet sted etterpå. Det var et godt måltid, men aaalt for mye. Hadde vanskelig for å puste etterpå, det forklarer kanskje litt. Da jeg kom hjem bar det rett i seng.
Denne helgen har vært mye roligere. På fredag skulle jeg egentlig finne på noe med Summer, men det hele falt litt i vasken for jeg var veldig trøtt og det samme var hun. Igår kjørte vi til utkanten av Montreal for å shoppe. Jeg fikk unnagjort en del julegaver og fikk kjøpt noen freeeshe adidas sneakers til meg selv. Ganske fornøyd med den formiddagen. Etter shoppingrunden kjørte vi til et vennepar av Michael og Pascale som de ikke har sett på 3 år og spiste middag der. De var veldig kjekke folk og det var kjekt å bli kjent med dem. Idag har jeg gjort veldig lite. Skypet med mamma og pappa og Rikke og Camilla som var veldig koselig. Fikk også kjøpt snøbukse og bindinger til det nye snøbrettet mitt så nå er jeg bombeklar for sesongen!
Snøen falt her i Eastern Townships (området i Quebec jeg bor i) på onsdag og det ligger enda. Det er bare 10 cm, men det er nok til at fjellene åpner trekkene sine. Nå gjenstår bare å montere bindingene på brettet og kjøpe sesongpass så er jeg klar! Gleder meg helt fantastisk mye, det kommer til å bli stort.
That was it.
Nå skal jeg ta en liten runde med styrketrening før frustrerte fruer og en kopp te med mitt navn på venter.
Ha en god uke alle der hjemme.
Bare syv måneder til jeg får se dere igjen <3
Klemmer i haugevis fra Ingrid.
Sunday, November 4, 2007
November!
Oi oi oi.
To uker siden forrige gang jeg lot dere få vite hva som skjer her i Canada.
Som sagt begynner det å bli kaldere og kaldere og det er nok ikke lenge til snøen faller i fjellene her. En måned til og jeg er forhåentligvis på vei hjem fra bakken på denne tiden. Gleder meg veldig mye. Har nytt brett, nye boots og nye bindinger i år så dette skal bli bra. Alt bortsett fra bindingene ble kjøpt for 80 $ til sammen. Helt utrolig kjøp. Og dette er ikke noe billig crap du får i lekebutikken. Åneida, Tara Dakides, den beste kvinnelige snøbrettkjøreren i verden, kjørte på dette brettet i hele fjord og støvlene er fra Forum, et av verdens ledende snowboardmerker. Så nå kan jeg (vel, mamma og pappa) kjøpe noen ekstra ekslusive bindinger i stedet.
Men nok om snowboard. Forrige uke skjedde det noe sinnsykt kult på skolen. Torsdag hadde vi en dans, et slags halloween ball, etter skolen. Det var bra med liv da jeg ankom og masse folk på dansegulvet. Musikken var ok og jeg hadde det kjempe kjekt. Etter ca en time annonserte de at de skulle ha en "Crazy dance competition". Lite ante jeg av hva det betydde, men jeg tenkte "Hvorfor ikke gi alt?". Så det var det jeg gjorde og vips, der ble jeg valgt ut som en av tre kanditater til og vinne. Jeg måtte opp på scenen og danse til en sang først. Det var litt skremmende å stå foran alle, men nok en gang ga jeg alt og da sangen var slutt skulle folk stemme på den de ville vinne. Det gjorde de ved å skrike og omtrent halvparten av folkene på dansen skrek mitt navn. Det var et sinnsykt adrenalin-kick for da Ian, også kjent som nonnen, var blitt eliminert gikk jeg helt ned i kjelleren og hentet fra de mest magiske movesene. Slangen, gressklipperen, vannsprederen, moonwalk, you name it, alt ble brukt. Men det var visst ikke nok for da folk skulle skrike navnet vårt etter sangene var ferdig klarte ikke dommerne å velge en vinner. Feige dommere, det var helt klart at jeg vant, men men. Livet er ikke alltid rettferdig. Uansett så var det fantastisk kjekt å stå på scenen der og høre alle skrike enten "Norway" eller "Ingrid". Jeg kommer til å leve på det øyeblikket en laaang tid fremover.
Helgen var det fotball på timeplanen. Lørdag spilte vi play-offs. Semifinalen var mot Galt, vår erkerival, på en bane som var mer gjørme enn gress. I begynnelsen var det ubehagelig, men etter et kvarter hadde vi sloss såpass mye i pyttene at jeg ikke kjente forskjell fra når jeg stod på gress eller i vann. Det var ganske morsomt å spille. Vi tapte dessverre 4-2, men vi hadde kjekt mens vi gjorde det. Jeg fikk inn et frisparkmål og reddet et annet på streken så jeg vil si meg fornøyd med kampen. Jeg skliaklet en jente inne i 16-meter boksen og etter at jeg hadde sparket vekk ballen fortsatte jeg å skli syv meter på rumpa. Det kan gi dere et lite inntrykk av mengdene av vann som datt ned den dagen.
Etter en lang, varm dusj satt jeg meg i bilen til Sarah og ble med henne hjem. Vi bestilte pizza og leide tre filmer og hadde en skikkelig jentekveld. Tok madrasser opp i stuen, kledde oss i pyjamas og så "Mean Girls", "The Notebook" og "Blades of Glory". Halvveis inni den siste sovnet vi med hunden i mellom oss. Neste dag ble jeg med familien ned på en koselig liten café og spiste frokost. Jeg hadde to svææære blåbærpannekaker dynket i maple syrup. Det var fantastisk godt, men jeg spiste alt for mye. Etter frokost gikk vi og så på hockeykampen til Sarah sin bror.
Denne uken var det halloween på onsdag. Selv om de fleste av dere hjemme sannsynligvis slo av lyset og låste døren den kvelden, gikk jeg trick or treat i landet som (nesten) oppfant denne høytiden. Det var en kjekk opplevelse. Jeg og Josh ble med Justin hjem etter skolen og vi gjorde oss klare der. I 6 tiden kjørte foreldrene oss til et litt mer tettbygd strøk som heter "Knowlton". Der gikk vi rundt i 2,5 time og jeg samle nok snop til å fylle 1/3 av et putevar. Dagen etterpå spiste jeg opp ca halvparten av det på skolen. Mesteparten med Hillary at lunch hour. Hadde ganske lite energi til overs for basketball den ettermiddagen ja.
Denne helgen har vært veldig rolig. Jeg har fått mye tid til å gjøre lekser som er til overs og tilbringe litt tid med familien her. Idag, søndag, var jeg på kino med Anthony og Laura og så Ratatouille. Det var en bra film om mat. Selvfølgelig var den bra...
Det var velt alt for nå.
Noe som mangler?
Legg inn en kommentar da vel!
Jeg syns du kan legge inn en kommetar uansett om det ikke er noe som mangler.
Nå venter et stykke pumpkin cake og frustrerte fruer på meg.
Til neste gang:
7 klemmer for kver dag og masse kjærlighet fordelt mellom dem.
Jeg elsker livet her i Quebec, men savner dere der hjemme veldig mye!
Meg som Canadian lumberjack, Justin som djevel og Josh som forvirret morder.
På scenen på dansen.
To uker siden forrige gang jeg lot dere få vite hva som skjer her i Canada.
Som sagt begynner det å bli kaldere og kaldere og det er nok ikke lenge til snøen faller i fjellene her. En måned til og jeg er forhåentligvis på vei hjem fra bakken på denne tiden. Gleder meg veldig mye. Har nytt brett, nye boots og nye bindinger i år så dette skal bli bra. Alt bortsett fra bindingene ble kjøpt for 80 $ til sammen. Helt utrolig kjøp. Og dette er ikke noe billig crap du får i lekebutikken. Åneida, Tara Dakides, den beste kvinnelige snøbrettkjøreren i verden, kjørte på dette brettet i hele fjord og støvlene er fra Forum, et av verdens ledende snowboardmerker. Så nå kan jeg (vel, mamma og pappa) kjøpe noen ekstra ekslusive bindinger i stedet.
Men nok om snowboard. Forrige uke skjedde det noe sinnsykt kult på skolen. Torsdag hadde vi en dans, et slags halloween ball, etter skolen. Det var bra med liv da jeg ankom og masse folk på dansegulvet. Musikken var ok og jeg hadde det kjempe kjekt. Etter ca en time annonserte de at de skulle ha en "Crazy dance competition". Lite ante jeg av hva det betydde, men jeg tenkte "Hvorfor ikke gi alt?". Så det var det jeg gjorde og vips, der ble jeg valgt ut som en av tre kanditater til og vinne. Jeg måtte opp på scenen og danse til en sang først. Det var litt skremmende å stå foran alle, men nok en gang ga jeg alt og da sangen var slutt skulle folk stemme på den de ville vinne. Det gjorde de ved å skrike og omtrent halvparten av folkene på dansen skrek mitt navn. Det var et sinnsykt adrenalin-kick for da Ian, også kjent som nonnen, var blitt eliminert gikk jeg helt ned i kjelleren og hentet fra de mest magiske movesene. Slangen, gressklipperen, vannsprederen, moonwalk, you name it, alt ble brukt. Men det var visst ikke nok for da folk skulle skrike navnet vårt etter sangene var ferdig klarte ikke dommerne å velge en vinner. Feige dommere, det var helt klart at jeg vant, men men. Livet er ikke alltid rettferdig. Uansett så var det fantastisk kjekt å stå på scenen der og høre alle skrike enten "Norway" eller "Ingrid". Jeg kommer til å leve på det øyeblikket en laaang tid fremover.
Helgen var det fotball på timeplanen. Lørdag spilte vi play-offs. Semifinalen var mot Galt, vår erkerival, på en bane som var mer gjørme enn gress. I begynnelsen var det ubehagelig, men etter et kvarter hadde vi sloss såpass mye i pyttene at jeg ikke kjente forskjell fra når jeg stod på gress eller i vann. Det var ganske morsomt å spille. Vi tapte dessverre 4-2, men vi hadde kjekt mens vi gjorde det. Jeg fikk inn et frisparkmål og reddet et annet på streken så jeg vil si meg fornøyd med kampen. Jeg skliaklet en jente inne i 16-meter boksen og etter at jeg hadde sparket vekk ballen fortsatte jeg å skli syv meter på rumpa. Det kan gi dere et lite inntrykk av mengdene av vann som datt ned den dagen.
Etter en lang, varm dusj satt jeg meg i bilen til Sarah og ble med henne hjem. Vi bestilte pizza og leide tre filmer og hadde en skikkelig jentekveld. Tok madrasser opp i stuen, kledde oss i pyjamas og så "Mean Girls", "The Notebook" og "Blades of Glory". Halvveis inni den siste sovnet vi med hunden i mellom oss. Neste dag ble jeg med familien ned på en koselig liten café og spiste frokost. Jeg hadde to svææære blåbærpannekaker dynket i maple syrup. Det var fantastisk godt, men jeg spiste alt for mye. Etter frokost gikk vi og så på hockeykampen til Sarah sin bror.
Denne uken var det halloween på onsdag. Selv om de fleste av dere hjemme sannsynligvis slo av lyset og låste døren den kvelden, gikk jeg trick or treat i landet som (nesten) oppfant denne høytiden. Det var en kjekk opplevelse. Jeg og Josh ble med Justin hjem etter skolen og vi gjorde oss klare der. I 6 tiden kjørte foreldrene oss til et litt mer tettbygd strøk som heter "Knowlton". Der gikk vi rundt i 2,5 time og jeg samle nok snop til å fylle 1/3 av et putevar. Dagen etterpå spiste jeg opp ca halvparten av det på skolen. Mesteparten med Hillary at lunch hour. Hadde ganske lite energi til overs for basketball den ettermiddagen ja.
Denne helgen har vært veldig rolig. Jeg har fått mye tid til å gjøre lekser som er til overs og tilbringe litt tid med familien her. Idag, søndag, var jeg på kino med Anthony og Laura og så Ratatouille. Det var en bra film om mat. Selvfølgelig var den bra...
Det var velt alt for nå.
Noe som mangler?
Legg inn en kommentar da vel!
Jeg syns du kan legge inn en kommetar uansett om det ikke er noe som mangler.
Nå venter et stykke pumpkin cake og frustrerte fruer på meg.
Til neste gang:
7 klemmer for kver dag og masse kjærlighet fordelt mellom dem.
Jeg elsker livet her i Quebec, men savner dere der hjemme veldig mye!
Meg som Canadian lumberjack, Justin som djevel og Josh som forvirret morder.
På scenen på dansen.
Monday, October 22, 2007
En ny uke.
Hallo hallo.
Har alle det bra?
Jeg har det strålende. Tiden flyr forbi sinnsykt fort her borte. Denne helgen har jeg vært veldig travel, det var derfor jeg ikke fikk tid til å oppdatere i går. Mn jeg satser på at det går greit med ferske nyheter idag heller. Forandring fryder jo!
Forrige uke hadde jeg en full uke som betyr at jeg ikke gikk glipp av noen timer. Det var hardt i og med at jeg kunne hadde hatt 9 økter den forrige uken. Mandag startet veldig bra med et nytt møte med Therese. Hun kom til skolen min for å spille fotball mot den franske delen. Jeg trodde kampen var kl 4, men heldigvis snakket jeg med en på det franske laget før skolen begynte og hun fortalte meg at kampen var halv 5. Dermed utnyttet jeg Summer i 1,5 time før kampen begynte. Det var skikkelig kjekt å treffe Therese igjen og nok en gang snakke norsk. Klarer bare ikke komme over at vi faktisk er i Quebec og bor så nærme hverandre. Resten av uken skjedde det ikke noe spesielt. To Hamlet tester, den ene gikk bra den andre har jeg ingen aning om. Det var et essay om existence og hvordan Shakespeare viser det i stykket. Å ja, skikkelig gøy.
På fredag var jeg på kino med Chris, Emily, Emilie og Hillary. Hillary jobbet først så vi gikk og spiste på hennes arbeidsplass. Jeg hadde deler av en poutine og det smakte bedre denne gangen. Etterpå hadde vi rundt to timer i Cowansville og det er ikke akkurat verdens mest spenstige by. Det gikk sakte, men til slutt ble klokken åtte og transformers kunne begynne! Filmen var ikke så verst, men jeg var veldig trøtt og båge jeg og emily sovnet i slutten mens Chris prikket meg på skulderen "This is a good part!".
På lørdag stod jeg opp tidlig for å gå til en som heter Greg sitt hus og se engelsk fotball, Chelsea mot Middlesbrough. Det var digg å se god fotball med spillere som jeg kjenner på en skjerm igjen. Etterpå spilte vi litt fifa og fotball ute før han skulle dra til Momntreal og jeg måtte skyndte meg hjem for å dra i birthdaysupper hos Carolin, den tyske utvekslingsstudenten. Det var kjempe kjekt der, men verstmoren hennes virker litt medikert. Hun er helt oppi taket og stemmen lyder som et ustemt trekkspill i ørene. Seks timer med henne er garantert nok for en måned.
Søndag våknet jeg opp trist og lei og savnet alle hjemme fryktelig mye. Det var veldig godt å snakke med mamma og pappa den dagen. Rundt 12.30 dro jeg til en som heter Will sitt hus for å spille inn en reklamefilm for et økonomiprosjekt med Patrick. Vi endte opp med å filme for en time (vi fikk til en ok reklame i og med at ingen av oss hadde noe særlig erfaring fra før) og spille videogames og se en film de resterende fire. Men det var en veldig kjekk dag og det hjalp meg å få tankene over på noe annet. Resten av kvelden brukte jeg til litt skolearbeid og Desperat Housewives.
Nå er jeg ganske sur og lei fordi Canada Post har mistet store deler av innholdet i pakken som pappa sendte meg. Det var 7 ting i pakken og jeg fikk kun to, et par sko. Ganske pissed off at the moment ja. Aner ikke hva som har hendt, men sannsynligvis har pakken revnet og ting dettet ut. Aaargh..!
Vel, det var alt fra Canada for denne gang.
Hvis dere har noen spørsmål så ikke nøl med å spør!
Masse klemmer til alle der hjemme som jeg savner alt for mye :-)
http://www.etsb.qc.ca/masseyVanier/documents/MVmonthly.pdf (En link til den første utgaven av skoleavisen vår. Dessverre er det gjort en feil og jeg står under reporters istedet for editors. Beklager dette)
Har alle det bra?
Jeg har det strålende. Tiden flyr forbi sinnsykt fort her borte. Denne helgen har jeg vært veldig travel, det var derfor jeg ikke fikk tid til å oppdatere i går. Mn jeg satser på at det går greit med ferske nyheter idag heller. Forandring fryder jo!
Forrige uke hadde jeg en full uke som betyr at jeg ikke gikk glipp av noen timer. Det var hardt i og med at jeg kunne hadde hatt 9 økter den forrige uken. Mandag startet veldig bra med et nytt møte med Therese. Hun kom til skolen min for å spille fotball mot den franske delen. Jeg trodde kampen var kl 4, men heldigvis snakket jeg med en på det franske laget før skolen begynte og hun fortalte meg at kampen var halv 5. Dermed utnyttet jeg Summer i 1,5 time før kampen begynte. Det var skikkelig kjekt å treffe Therese igjen og nok en gang snakke norsk. Klarer bare ikke komme over at vi faktisk er i Quebec og bor så nærme hverandre. Resten av uken skjedde det ikke noe spesielt. To Hamlet tester, den ene gikk bra den andre har jeg ingen aning om. Det var et essay om existence og hvordan Shakespeare viser det i stykket. Å ja, skikkelig gøy.
På fredag var jeg på kino med Chris, Emily, Emilie og Hillary. Hillary jobbet først så vi gikk og spiste på hennes arbeidsplass. Jeg hadde deler av en poutine og det smakte bedre denne gangen. Etterpå hadde vi rundt to timer i Cowansville og det er ikke akkurat verdens mest spenstige by. Det gikk sakte, men til slutt ble klokken åtte og transformers kunne begynne! Filmen var ikke så verst, men jeg var veldig trøtt og båge jeg og emily sovnet i slutten mens Chris prikket meg på skulderen "This is a good part!".
På lørdag stod jeg opp tidlig for å gå til en som heter Greg sitt hus og se engelsk fotball, Chelsea mot Middlesbrough. Det var digg å se god fotball med spillere som jeg kjenner på en skjerm igjen. Etterpå spilte vi litt fifa og fotball ute før han skulle dra til Momntreal og jeg måtte skyndte meg hjem for å dra i birthdaysupper hos Carolin, den tyske utvekslingsstudenten. Det var kjempe kjekt der, men verstmoren hennes virker litt medikert. Hun er helt oppi taket og stemmen lyder som et ustemt trekkspill i ørene. Seks timer med henne er garantert nok for en måned.
Søndag våknet jeg opp trist og lei og savnet alle hjemme fryktelig mye. Det var veldig godt å snakke med mamma og pappa den dagen. Rundt 12.30 dro jeg til en som heter Will sitt hus for å spille inn en reklamefilm for et økonomiprosjekt med Patrick. Vi endte opp med å filme for en time (vi fikk til en ok reklame i og med at ingen av oss hadde noe særlig erfaring fra før) og spille videogames og se en film de resterende fire. Men det var en veldig kjekk dag og det hjalp meg å få tankene over på noe annet. Resten av kvelden brukte jeg til litt skolearbeid og Desperat Housewives.
Nå er jeg ganske sur og lei fordi Canada Post har mistet store deler av innholdet i pakken som pappa sendte meg. Det var 7 ting i pakken og jeg fikk kun to, et par sko. Ganske pissed off at the moment ja. Aner ikke hva som har hendt, men sannsynligvis har pakken revnet og ting dettet ut. Aaargh..!
Vel, det var alt fra Canada for denne gang.
Hvis dere har noen spørsmål så ikke nøl med å spør!
Masse klemmer til alle der hjemme som jeg savner alt for mye :-)
http://www.etsb.qc.ca/masseyVanier/documents/MVmonthly.pdf (En link til den første utgaven av skoleavisen vår. Dessverre er det gjort en feil og jeg står under reporters istedet for editors. Beklager dette)
Wednesday, October 17, 2007
Drøm
Jeg tenkte jeg kunne dele med dere en veldig rar drøm jeg hadde i natt.
Jeg drømte at jeg var hjemme i Norge i 9 dager, men de måtte jeg tilbringe i Skottland for der skulle jeg møte en vertsfamilie som jeg skulle bo med et halvt år neste år, etter at jeg kom hjem fra Canada. Så jeg stod i gangen klar med all bagasje som mamma hadde pakket for meg, men jeg merket at masse vinterklær manglet. Man kan jo ikke dra til Skottland uten vinterklær på denne tiden av året tenkte jeg, så derfor pakket jeg ned alle vinterklærne mine pluss andre klær jeg merket jeg manglet på veien.
Dette tok lang tid og da jeg var ferdig var mamma plutselig borte. Pappa sa det var på tide og gå og han mente det bokstavelig. I følge han var det mye bedre at vi gikk til flyplassen enn at vi kjørte bil. Halvveis på veien fikk pappa det for seg at han måtte hjem på do og "late vannet" så derfor stilte han seg opp langs veien og begynte å haike. Flere venner og kjente stopte på veien, men ingen var "gode nok" for min far.
Etter 15 minutter kom jeg plutselig på at jeg hadde glemt passet og begynte å freake litt ut. Det var tross alt kun ti minutter til flyet mitt gikk. Jeg hoppet på sykkelen (Ikke spør meg hvor jeg fikk den fra) og syklet mitt raskeste hjem til Våganesstien 14. På veien stoppet jeg hos en gammel venn, Stian Helgeland, som bor rett på siden av den store akebakken. Der spurte jeg om foreldrene hans kunne kjøre meg og min tissetrengte far (som fortsatt haiket ved veikanten) til flyplassen. Faren sa ja til det med en gang, men så var vi plutselig i mitt hus og jeg syklet videre opp til min venn Rikke sitt hus hvor de drev med strømsparing/utrydning. Det siste jeg husker fra drømmen min før jeg våknet opp var en sur Rikke som ikke svarte da jeg skrek "Har du noe som tilhører meg?!" til henne.
Denne drømmen gjor et veldig stort inntrykk på meg. Jeg har ingen anelse hva den betyr, jeg husker bare at jeg vpknet opp med en veldig redd følelse i magen som varte i ca en time. Det var skummelt. Noen som har erfaring i drømmetydning og har lyst til å fortelle meg hva dette betyr? Det irriterer meg veldig at den stoppet sånn som den gjor for jeg fikk aldri vite om jeg rakk flyet til Skottland eller ei...
Jeg drømte at jeg var hjemme i Norge i 9 dager, men de måtte jeg tilbringe i Skottland for der skulle jeg møte en vertsfamilie som jeg skulle bo med et halvt år neste år, etter at jeg kom hjem fra Canada. Så jeg stod i gangen klar med all bagasje som mamma hadde pakket for meg, men jeg merket at masse vinterklær manglet. Man kan jo ikke dra til Skottland uten vinterklær på denne tiden av året tenkte jeg, så derfor pakket jeg ned alle vinterklærne mine pluss andre klær jeg merket jeg manglet på veien.
Dette tok lang tid og da jeg var ferdig var mamma plutselig borte. Pappa sa det var på tide og gå og han mente det bokstavelig. I følge han var det mye bedre at vi gikk til flyplassen enn at vi kjørte bil. Halvveis på veien fikk pappa det for seg at han måtte hjem på do og "late vannet" så derfor stilte han seg opp langs veien og begynte å haike. Flere venner og kjente stopte på veien, men ingen var "gode nok" for min far.
Etter 15 minutter kom jeg plutselig på at jeg hadde glemt passet og begynte å freake litt ut. Det var tross alt kun ti minutter til flyet mitt gikk. Jeg hoppet på sykkelen (Ikke spør meg hvor jeg fikk den fra) og syklet mitt raskeste hjem til Våganesstien 14. På veien stoppet jeg hos en gammel venn, Stian Helgeland, som bor rett på siden av den store akebakken. Der spurte jeg om foreldrene hans kunne kjøre meg og min tissetrengte far (som fortsatt haiket ved veikanten) til flyplassen. Faren sa ja til det med en gang, men så var vi plutselig i mitt hus og jeg syklet videre opp til min venn Rikke sitt hus hvor de drev med strømsparing/utrydning. Det siste jeg husker fra drømmen min før jeg våknet opp var en sur Rikke som ikke svarte da jeg skrek "Har du noe som tilhører meg?!" til henne.
Denne drømmen gjor et veldig stort inntrykk på meg. Jeg har ingen anelse hva den betyr, jeg husker bare at jeg vpknet opp med en veldig redd følelse i magen som varte i ca en time. Det var skummelt. Noen som har erfaring i drømmetydning og har lyst til å fortelle meg hva dette betyr? Det irriterer meg veldig at den stoppet sånn som den gjor for jeg fikk aldri vite om jeg rakk flyet til Skottland eller ei...
Sunday, October 14, 2007
Oktober
Hei hallå!
Nå har vi entret høstmånedene her i Quebec og det merkes. Temperaturen synker og vinden øker. Jeg liker det. Ja, tror det eller ei, jeg liker regn og kuling. Spesielt hvis man sitter inne i en varm stue med en kopp kakao eller te og bare hører dråpene tromme på vinduet. Det bør jeg starte med!
2 måneder har flydd vekk allerede og jeg aner ikke hvor det har blitt av. Jeg har hatt noen flotte måneder her nede. Og slik skal det fortsette! Ting går strålende og jeg storkoser meg her borte. De siste to ukene har vært ganske så begivenhetsrike.
Forrige helg var thanksgiving weekend i Canada og den feirte vi i Quebec city hos foreldrene til Pascale. Hele Guy familien var samlet og vi utgjorde 12 stykker i alt. På søndagen tok vi turen downtown hvos jeg møtte Therese fra Madla. Ikke bare er Quebec city en fantastisk by med nydelige, gamle hus og trange gater med sjarmerende kaféer, men jeg fikk sette dette med norsk selskap. Det var veldig kjekt å snakke norsk face to face med noen som faktisk forstår deg igjen. Til nå har jeg bare snakt norsk til Anthony fordi han syns det er det morsomste språket i verden. På kvelden spiste vi turkey med mashed potatoes, farse og squashstuffing. Det var et meget godt måltid som mamma skal få gleden av å tilberede neste år. Etter maten hadde vi en liten bursdagsfeiring for Fred, en av søskenbarna, med kake og sang. Jeg fikk også gjort litt shopping på turen i en fantastisk butikk som heter Simons. Jeg skal kjøpe opp en Simons og starte opp i Stavanger når jeg kommer hjem. I Quebec city kjøpte jeg en Hurley genser og et par Guess jeans. Jeg blir fortsatt overrasket hver gang jeg handler klær over hvor billig det er. Kommer til å komme hjem med fire kofferter.
Ellers er det fortsatt mye fotball hver uke, men begynner å nærme seg slutten nå. Har en kamp igjen før playoffs som er 27. oktober. Forrige fredag vant vi 8-1 mot Richmond. De er desidert bunnlaget i serien vår og taper slikt hver kamp. Tirsdag stod Galt på timeplanen hjemme. Vi startet veldig bra og scorte rett før pause. I andre omgang slakket vi mer og mer av og Galt slapp til i det 85. minutt og scorte tverrligger inn. Det var surt, men vi var allikevel veldig fornøyde med å spille uavgjort mot vår verste fiende. På fredag var det Galt igjen, denne gangen borte. Og endelig fikk vi seieren vår! 1-0 etter mål tidlig i andre omgang. Det var en fantastisk seier og alle var i godt humør etterpå. Det ble feiret med en dobbel quarterpounder på McDonalds, noe som merkes på vekten etter et par bortekamper. Men men, det trengs vel til vinteren ;-)
Denne uken hadde vi også vår første tur med outdoor-education klubben. Dette er en klubb startet av lærere som liker å være utendørs og gjøre ting i naturen. En gang i måneden skal vi ha utflukter hvor vi enten går turer i fjellet, står på ski om vinteren, camper, tretopp til tretopp osv. Denne torsdagen stod hiking i Mount Sutton på timeplanen. Det var en kald, men nydelig opplevelse. Det enste som var litt kjipt var at vi ikke fikk sett så mye på toppen for det var ganske tåkete. Jeg skal prøve å legge ved noen bilder så dere kan ta del i denne fantastiske opplevelsen min.
Ellers er det ikke så mye mer å rapportere her fra Canada. Christophe har bursdag i morgen, det ble feiret med lasagne og kjøpekake idag. Imorgen komme Therese (den samme jenta som jeg møtte i Quebec city) til skolen min for å spille fotball mot den franske delen. Det blir kjekt å se henne igjen. Nå må jeg gå for Michael maser og vil se Heroes. Etterpå er det frustrerte fruer.
Varme høstklemmer fra Ingrid!
Nå har vi entret høstmånedene her i Quebec og det merkes. Temperaturen synker og vinden øker. Jeg liker det. Ja, tror det eller ei, jeg liker regn og kuling. Spesielt hvis man sitter inne i en varm stue med en kopp kakao eller te og bare hører dråpene tromme på vinduet. Det bør jeg starte med!
2 måneder har flydd vekk allerede og jeg aner ikke hvor det har blitt av. Jeg har hatt noen flotte måneder her nede. Og slik skal det fortsette! Ting går strålende og jeg storkoser meg her borte. De siste to ukene har vært ganske så begivenhetsrike.
Forrige helg var thanksgiving weekend i Canada og den feirte vi i Quebec city hos foreldrene til Pascale. Hele Guy familien var samlet og vi utgjorde 12 stykker i alt. På søndagen tok vi turen downtown hvos jeg møtte Therese fra Madla. Ikke bare er Quebec city en fantastisk by med nydelige, gamle hus og trange gater med sjarmerende kaféer, men jeg fikk sette dette med norsk selskap. Det var veldig kjekt å snakke norsk face to face med noen som faktisk forstår deg igjen. Til nå har jeg bare snakt norsk til Anthony fordi han syns det er det morsomste språket i verden. På kvelden spiste vi turkey med mashed potatoes, farse og squashstuffing. Det var et meget godt måltid som mamma skal få gleden av å tilberede neste år. Etter maten hadde vi en liten bursdagsfeiring for Fred, en av søskenbarna, med kake og sang. Jeg fikk også gjort litt shopping på turen i en fantastisk butikk som heter Simons. Jeg skal kjøpe opp en Simons og starte opp i Stavanger når jeg kommer hjem. I Quebec city kjøpte jeg en Hurley genser og et par Guess jeans. Jeg blir fortsatt overrasket hver gang jeg handler klær over hvor billig det er. Kommer til å komme hjem med fire kofferter.
Ellers er det fortsatt mye fotball hver uke, men begynner å nærme seg slutten nå. Har en kamp igjen før playoffs som er 27. oktober. Forrige fredag vant vi 8-1 mot Richmond. De er desidert bunnlaget i serien vår og taper slikt hver kamp. Tirsdag stod Galt på timeplanen hjemme. Vi startet veldig bra og scorte rett før pause. I andre omgang slakket vi mer og mer av og Galt slapp til i det 85. minutt og scorte tverrligger inn. Det var surt, men vi var allikevel veldig fornøyde med å spille uavgjort mot vår verste fiende. På fredag var det Galt igjen, denne gangen borte. Og endelig fikk vi seieren vår! 1-0 etter mål tidlig i andre omgang. Det var en fantastisk seier og alle var i godt humør etterpå. Det ble feiret med en dobbel quarterpounder på McDonalds, noe som merkes på vekten etter et par bortekamper. Men men, det trengs vel til vinteren ;-)
Denne uken hadde vi også vår første tur med outdoor-education klubben. Dette er en klubb startet av lærere som liker å være utendørs og gjøre ting i naturen. En gang i måneden skal vi ha utflukter hvor vi enten går turer i fjellet, står på ski om vinteren, camper, tretopp til tretopp osv. Denne torsdagen stod hiking i Mount Sutton på timeplanen. Det var en kald, men nydelig opplevelse. Det enste som var litt kjipt var at vi ikke fikk sett så mye på toppen for det var ganske tåkete. Jeg skal prøve å legge ved noen bilder så dere kan ta del i denne fantastiske opplevelsen min.
Ellers er det ikke så mye mer å rapportere her fra Canada. Christophe har bursdag i morgen, det ble feiret med lasagne og kjøpekake idag. Imorgen komme Therese (den samme jenta som jeg møtte i Quebec city) til skolen min for å spille fotball mot den franske delen. Det blir kjekt å se henne igjen. Nå må jeg gå for Michael maser og vil se Heroes. Etterpå er det frustrerte fruer.
Varme høstklemmer fra Ingrid!
Sunday, September 30, 2007
Siste september dag
Hei og hå!
Ny oppdatering fra Canada her. Tiden flyr forbi. Jeg har allerede vært borte i mer enn 1,5 måned. Den siste uken nå har vært forholdvis rolig. Hadde en del tester på mandag, alle gikk veldig bra. Matten er fortsatt strålende, jeg flyter å en liten rosa sky der. Engelsk er mye mer krevende her så jeg har lært å innstille meg på at toppkarakter ikke er mulig i 1. term. Fransk er fortsatt morsomt, jeg sitter i klassen og gjør ting for grade 2. Heldigvis har Kim, en jente fra laget, flyttet til min klasse og det er kjekt. Hun er selvfølgelig flytende fransktalende, men vi hr blitt gode venner og hun hjelper meg mye med fransken. Det er bra. Ellers går resten av fagene bra. Engelsk er ikke noe problem å forstå og det går lett å snakke det også. Jeg tenker ikke noe særlig over det lenger.
Foten går det fortsatt ikke noe særlig bra med. Jeg skal inn til legen enten mandag eller tirsdag. Sannsynligvis i morgen. Jeg skal oppdatere så snart jeg har vært inne og sjekket. Dette er spenende folkens!
Venner har jeg fått mange av. Treffer nye folk hver dag og jeg gleder meg til å gå på skolen. Har møtt en gutt som er et år mindre enn meg som bor 5 min vekke. Han er veldig sport- og fotballinteressert og han har en kanal som viser engelsk fotball hver lørdagsmorgen. Jeg skal bort til ham neste lørdag og se Liverpool - Tottenham live. Det gleder jeg meg til, skal bli godt å få sett litt ordentlig fotball igjen. Det er også en jente på fotballaget mitt som kjører litt motorcross og hun er veldig keen på å lære meg det så vi skal ut helgen etter neste helg og kjøre dirtbike. Det blir i hvertfall digg, gleder meg veeeeldig mye til det!
Jeg spiser min første Poutine. Poutine er en fantastisk spesialitet fra Quebec og den består av pomfri, maasse brun saus og squeak-squeak ost (fordi den lager en squeaky lyd i munnen når du tygger). Det skal visst nok være alle sin favorittmat her nede, men jeg vet ikke hvor imponert jeg ble. God fastfood mat, men veeeldig fett.
Meg og Hillary, min musikkvenn, klasker high-five ut av vinduet på to gule skolebusser.
Deler av fotballaget malt med Massey Vanier sine krigsfarger!
Vel, det var alt å oppdatere fra Dunham. Bildene er fra forrige helg, en fotballturnering i Lennoxville. Vi kom på 3. plass. Kanskje jeg allerede har fortalt dette. Hm, jeg husker ikke helt.
Nå må jeg gå, jeg og Michael skal fortsette Heroes maratonet vårt før første episode i den nye Frustrerte Fruer sesonger begynner kl 9. Woho!
Lots of love from Canada and Ingrid who is worried about tomorrow.
Ny oppdatering fra Canada her. Tiden flyr forbi. Jeg har allerede vært borte i mer enn 1,5 måned. Den siste uken nå har vært forholdvis rolig. Hadde en del tester på mandag, alle gikk veldig bra. Matten er fortsatt strålende, jeg flyter å en liten rosa sky der. Engelsk er mye mer krevende her så jeg har lært å innstille meg på at toppkarakter ikke er mulig i 1. term. Fransk er fortsatt morsomt, jeg sitter i klassen og gjør ting for grade 2. Heldigvis har Kim, en jente fra laget, flyttet til min klasse og det er kjekt. Hun er selvfølgelig flytende fransktalende, men vi hr blitt gode venner og hun hjelper meg mye med fransken. Det er bra. Ellers går resten av fagene bra. Engelsk er ikke noe problem å forstå og det går lett å snakke det også. Jeg tenker ikke noe særlig over det lenger.
Foten går det fortsatt ikke noe særlig bra med. Jeg skal inn til legen enten mandag eller tirsdag. Sannsynligvis i morgen. Jeg skal oppdatere så snart jeg har vært inne og sjekket. Dette er spenende folkens!
Venner har jeg fått mange av. Treffer nye folk hver dag og jeg gleder meg til å gå på skolen. Har møtt en gutt som er et år mindre enn meg som bor 5 min vekke. Han er veldig sport- og fotballinteressert og han har en kanal som viser engelsk fotball hver lørdagsmorgen. Jeg skal bort til ham neste lørdag og se Liverpool - Tottenham live. Det gleder jeg meg til, skal bli godt å få sett litt ordentlig fotball igjen. Det er også en jente på fotballaget mitt som kjører litt motorcross og hun er veldig keen på å lære meg det så vi skal ut helgen etter neste helg og kjøre dirtbike. Det blir i hvertfall digg, gleder meg veeeeldig mye til det!
Jeg spiser min første Poutine. Poutine er en fantastisk spesialitet fra Quebec og den består av pomfri, maasse brun saus og squeak-squeak ost (fordi den lager en squeaky lyd i munnen når du tygger). Det skal visst nok være alle sin favorittmat her nede, men jeg vet ikke hvor imponert jeg ble. God fastfood mat, men veeeldig fett.
Meg og Hillary, min musikkvenn, klasker high-five ut av vinduet på to gule skolebusser.
Deler av fotballaget malt med Massey Vanier sine krigsfarger!
Vel, det var alt å oppdatere fra Dunham. Bildene er fra forrige helg, en fotballturnering i Lennoxville. Vi kom på 3. plass. Kanskje jeg allerede har fortalt dette. Hm, jeg husker ikke helt.
Nå må jeg gå, jeg og Michael skal fortsette Heroes maratonet vårt før første episode i den nye Frustrerte Fruer sesonger begynner kl 9. Woho!
Lots of love from Canada and Ingrid who is worried about tomorrow.
Saturday, September 22, 2007
Lenge siden
Beklager folkens, det har blitt lenge siden forrige oppdatering. Grunnen til det er veldig enkel: Travel timeplan. Forrige gang jeg oppdaterte var veld før forrige helg? Jeg husker ikke helt selv en gang.
Uansett, forrige helg med camping med alle utvekslings studentene i området her var kanon kjekk. Jeg traff så masse folk fra camp igjen pluss alle de nye som ikke var på camp. Jeg ble spesielt godt kjent me to jenter, en fra New Zealand (igjen, som gir meg en enda bedre grunn te å dra ned dit) og en fra Nederland. Hele campen begynte med et møte om alt som er FORBUDT, blandt annet førerkort, kjøp av mobiltelefon, graviditet, spisefortstyrrelser, sosiale aktiviteter på skolekvelder og farging av hår. Noe av det va heilt sykt, ja. Men asså, vertsfamilien min er ok med noe av det og så lenge IEC (kontaktpersonen) min ikke får vite noe så er det ok. Etterpå så satte vi opp telt og renset mais før det var scavenger hunt. Mitt lag kom inn som nr 2, 1 sekund etter 1. plassen. Det var sinnsykt kjipt der og da, men premiene 1. plassen fikk va bare crap uansett så det gjor ikke noe at vi ikke vant. Deretter var det middag, mais og pølser. Det var eget godt. Middagen var fulgt opp av et nytt møte med en del regler og enkelte ting vi bør være klar over kan inntreffe i løpet av året, som f.eks culture shock som er en stor ting. Resten av kvelden tilbringte vi rundt bålet og snakte om forskjellige ting med året osv. Alle fra sitt land sang nasjonalsangen sin og jeg sang høyt og tydelig "Ja, vi elsker!". Stemmen sprakk på toppen pga en fæl forkjølelse, men folk syns det var en bra performance.
Jeg sov hele natten gjennom, utrolig nok. Det var sikkert nesten minusgrader ute. Neste dag gikk veldig radig med frokost, rydding, litt småting i siste liten, frisbee osv, lunsj og hjemtur. Alt i alt så var det en veldig kjekk helg!
Denne uken her har vært preget av VELDIG mye fotball. På mandag var det ingenting spesielt som skjedde, i hvertfall ikKe som jeg kan huske. En vanlig skoledag. Fikk 100% på en mattequiz vi hadde hatt fredagen før, det var digg. Tirsdag var det kamp mot BCS, vi vant 4-1 (jeg hadde to mål!!), men jeg skadet foten min. Som en del av dere vet så har jeg en gaanske stor knokkel nede i foten, like under storetåen på siden, og den klarte jeg selvfølgelig å trø skeivt på samtidig som en annen jente trødde oppå den. Jeg trodde det gikk greit etter litt ising ned og sånn. Det har skjedd før og det har alltid vært bra dagen etterpå. Men selvfølgelig, nei... Dagen etterpå var det bare verre og vi hadde kamp den dagen også. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men halvveis ut i første omgang gjorde jeg bare ting verre ved å finte vekk en spiss og deretter trø skeivt på foten min igjen. Ja ja, jeg vet, mye sutring, men jeg må bare få dette ut på norsk for det er vanskelig å forklare til alle på engelsk. Uansett så tapte vi kampen mot Stanstead på onsdagen 1-0, men det burde ha vært mye mer til dem så vi var ganske heldige. På torsdagen hadde vi turnering på Massey Vanier og vi slapp halve dagen, det var digg. Foten var enda vond, men jeg hadde fått tak i litt tape og advil (smertestillende) så en halv rull tape og to advil senere var jeg klar til å spille. Første kampen mot Heritage var veldig dårlig av oss og vi tapte 2-0. Noe som forsåvidt var ok, Heritage vant hele turneringen. I bronsefinalen spilte vi mot Cenetenniel og vi spilte en fantastisk kamp. Vi ledet med et mål helt til det var 5 minutter igjen og de klarte selvfølgelig å få tåen på en ball som smatt inn mellom keeper og forsvar. Sinnsykt urettferdig. Uansett, kampen gikk til sudden death noe som betyr at vi begynner med 9 spillere og hvert 3. minutt må vi ta av 2. Til slutt står jeg, Kasey, Ashley, Kim og Hillary igjen på banen og Kasey klarer å bryte foran en centennielt spiller. Hun tar med seg ballen nedover linjen og ser at keeper kommer ut, sentrer den lett til Ashley som har en meget lett jobb å putte ballen i nettet. Gud, det var en herlig følelse etterpå. 3. plass i den turenringen var ikke så verst.
Vi hadde også en turnering idag hvor vi endte på 3. plass. Begge kampene gikk til sudden death og de samme 5 spillerne var på banen da det ble avgjort. Første gang avgjorde Kasey på et vakkert langskudd, andre gang avgjorde stanstead på et kjipt mål. Det var sinnsykt durt er og da, men vi hadde spilt en sinnsykt bra kmap og to av våre gode spillere var ikke med i turneringen pga av skader. Hoh, mye fotball nå. Jeg hadde forresten også min første Poutine idag! Nå tipper jeg at mange av dere spør dere selv "Poutine? Hva i .. er det?". Joda, poutine er så å si nasjonalretten til Quebec og det serveres på omtrent hver eneste fast food resturant i provinsen. Det er pomfri som dynkes i brun saus og toppes med ost. Alle sier at det er sååå godt så je hadde egentlig forventet meg mer, men det var ikke så verst. Jg blir nok vant til det etterhvert. Jeg må nok bli vant til det etterhvert. Det eneste som var forvirrende var den brune sausen for den brukes jo vanligvis til fiskekaker i Norge. Hm...
Nei, nå er klokken 11 og jeg må komme meg i seng. Har et lite Heroes (en tv-serie) maraton på gang med Michael (min VERSTFAR!) og jeg sovnet mens vi så en av episodene. Imorgen har jeg myyye lekselesing, har 4 tester i morgen. 1 matte (som jeg har roen på), 1 økonomi (må lese litt på) og 2 engelsk. Den ene er gramatikk og det har jeg, den andre er Hamlet og den har jeg IKKE. Det kommer til å bli stress. Men men, den tid den sorg. Nå skal jeg ha en god natts søvn, spise vafler som Michael skal lage imorgen og snakke med mamma etterpå! Alle andre som har skype må si ifra til meg sånn at vi kan ringes en eller annen dag.
God natt og ta godt vare på hverandre hjemme i kalde Norge. Leste det var 10 grader idag, her er det rundt 25 hver dag.
Jeg savner alle VELDIG mye, kjenner jeg kommer til å sette veldig mye mer pris på alt etter dette året er omme.
Yours sincerly,
Ingrid <3
Uansett, forrige helg med camping med alle utvekslings studentene i området her var kanon kjekk. Jeg traff så masse folk fra camp igjen pluss alle de nye som ikke var på camp. Jeg ble spesielt godt kjent me to jenter, en fra New Zealand (igjen, som gir meg en enda bedre grunn te å dra ned dit) og en fra Nederland. Hele campen begynte med et møte om alt som er FORBUDT, blandt annet førerkort, kjøp av mobiltelefon, graviditet, spisefortstyrrelser, sosiale aktiviteter på skolekvelder og farging av hår. Noe av det va heilt sykt, ja. Men asså, vertsfamilien min er ok med noe av det og så lenge IEC (kontaktpersonen) min ikke får vite noe så er det ok. Etterpå så satte vi opp telt og renset mais før det var scavenger hunt. Mitt lag kom inn som nr 2, 1 sekund etter 1. plassen. Det var sinnsykt kjipt der og da, men premiene 1. plassen fikk va bare crap uansett så det gjor ikke noe at vi ikke vant. Deretter var det middag, mais og pølser. Det var eget godt. Middagen var fulgt opp av et nytt møte med en del regler og enkelte ting vi bør være klar over kan inntreffe i løpet av året, som f.eks culture shock som er en stor ting. Resten av kvelden tilbringte vi rundt bålet og snakte om forskjellige ting med året osv. Alle fra sitt land sang nasjonalsangen sin og jeg sang høyt og tydelig "Ja, vi elsker!". Stemmen sprakk på toppen pga en fæl forkjølelse, men folk syns det var en bra performance.
Jeg sov hele natten gjennom, utrolig nok. Det var sikkert nesten minusgrader ute. Neste dag gikk veldig radig med frokost, rydding, litt småting i siste liten, frisbee osv, lunsj og hjemtur. Alt i alt så var det en veldig kjekk helg!
Denne uken her har vært preget av VELDIG mye fotball. På mandag var det ingenting spesielt som skjedde, i hvertfall ikKe som jeg kan huske. En vanlig skoledag. Fikk 100% på en mattequiz vi hadde hatt fredagen før, det var digg. Tirsdag var det kamp mot BCS, vi vant 4-1 (jeg hadde to mål!!), men jeg skadet foten min. Som en del av dere vet så har jeg en gaanske stor knokkel nede i foten, like under storetåen på siden, og den klarte jeg selvfølgelig å trø skeivt på samtidig som en annen jente trødde oppå den. Jeg trodde det gikk greit etter litt ising ned og sånn. Det har skjedd før og det har alltid vært bra dagen etterpå. Men selvfølgelig, nei... Dagen etterpå var det bare verre og vi hadde kamp den dagen også. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men halvveis ut i første omgang gjorde jeg bare ting verre ved å finte vekk en spiss og deretter trø skeivt på foten min igjen. Ja ja, jeg vet, mye sutring, men jeg må bare få dette ut på norsk for det er vanskelig å forklare til alle på engelsk. Uansett så tapte vi kampen mot Stanstead på onsdagen 1-0, men det burde ha vært mye mer til dem så vi var ganske heldige. På torsdagen hadde vi turnering på Massey Vanier og vi slapp halve dagen, det var digg. Foten var enda vond, men jeg hadde fått tak i litt tape og advil (smertestillende) så en halv rull tape og to advil senere var jeg klar til å spille. Første kampen mot Heritage var veldig dårlig av oss og vi tapte 2-0. Noe som forsåvidt var ok, Heritage vant hele turneringen. I bronsefinalen spilte vi mot Cenetenniel og vi spilte en fantastisk kamp. Vi ledet med et mål helt til det var 5 minutter igjen og de klarte selvfølgelig å få tåen på en ball som smatt inn mellom keeper og forsvar. Sinnsykt urettferdig. Uansett, kampen gikk til sudden death noe som betyr at vi begynner med 9 spillere og hvert 3. minutt må vi ta av 2. Til slutt står jeg, Kasey, Ashley, Kim og Hillary igjen på banen og Kasey klarer å bryte foran en centennielt spiller. Hun tar med seg ballen nedover linjen og ser at keeper kommer ut, sentrer den lett til Ashley som har en meget lett jobb å putte ballen i nettet. Gud, det var en herlig følelse etterpå. 3. plass i den turenringen var ikke så verst.
Vi hadde også en turnering idag hvor vi endte på 3. plass. Begge kampene gikk til sudden death og de samme 5 spillerne var på banen da det ble avgjort. Første gang avgjorde Kasey på et vakkert langskudd, andre gang avgjorde stanstead på et kjipt mål. Det var sinnsykt durt er og da, men vi hadde spilt en sinnsykt bra kmap og to av våre gode spillere var ikke med i turneringen pga av skader. Hoh, mye fotball nå. Jeg hadde forresten også min første Poutine idag! Nå tipper jeg at mange av dere spør dere selv "Poutine? Hva i .. er det?". Joda, poutine er så å si nasjonalretten til Quebec og det serveres på omtrent hver eneste fast food resturant i provinsen. Det er pomfri som dynkes i brun saus og toppes med ost. Alle sier at det er sååå godt så je hadde egentlig forventet meg mer, men det var ikke så verst. Jg blir nok vant til det etterhvert. Jeg må nok bli vant til det etterhvert. Det eneste som var forvirrende var den brune sausen for den brukes jo vanligvis til fiskekaker i Norge. Hm...
Nei, nå er klokken 11 og jeg må komme meg i seng. Har et lite Heroes (en tv-serie) maraton på gang med Michael (min VERSTFAR!) og jeg sovnet mens vi så en av episodene. Imorgen har jeg myyye lekselesing, har 4 tester i morgen. 1 matte (som jeg har roen på), 1 økonomi (må lese litt på) og 2 engelsk. Den ene er gramatikk og det har jeg, den andre er Hamlet og den har jeg IKKE. Det kommer til å bli stress. Men men, den tid den sorg. Nå skal jeg ha en god natts søvn, spise vafler som Michael skal lage imorgen og snakke med mamma etterpå! Alle andre som har skype må si ifra til meg sånn at vi kan ringes en eller annen dag.
God natt og ta godt vare på hverandre hjemme i kalde Norge. Leste det var 10 grader idag, her er det rundt 25 hver dag.
Jeg savner alle VELDIG mye, kjenner jeg kommer til å sette veldig mye mer pris på alt etter dette året er omme.
Yours sincerly,
Ingrid <3
Tuesday, September 11, 2007
Oppdatering
Det har gått 5 dager siden forrige gang jeg skrev så jeg tenkte et var på tide å gi dere der hjemme litt info og oppdatering fra Canada. Siden torsdag har det skjedd en del.
På fredag fant jeg ut at jeg kom med på fotball-laget på skolen. Vi har første kamp imorgen mot cenntenial som visstnok skal være et veldig sterkt lag. Vi hadde 26 jenter som prøvde seg på seniorlaget, de hadde 120. Og det er 18 plasser... Men men, dette er bare en exhibition game så den betyr ikke så mye. Det er på fredag den ordentlige sesongen begynner med hjemmekamp mot Richmond. Jeg oppdaterer etter det!
Helgen var begivenhetsrik. På lørdag var hele familien ute på et stort shoppingsenter kalt st. bruno. Først handlet vi litt skoleklær til ungene så gikk jeg og Michael rundt og så på litt sofaer osv mens Pascale slapp ungene av hos søsteren sin som bor 5 min unna. Etterpå fikk jeg litt tid for meg selv til å shoppe og det var herlig å svi av litt penger igjen. Kanskje det ble litt mye, men pytt pytt. Hvem vet hvor lenge det blir til jeg får shoppet igjen? Etter shoppingen kjørte vi til Christine (søsteren til Pascale) og spiste middag der. Mannen, Martin, er kjempe hyggelig og veldig interessert i sport og musikk. Han kan skaffe oss gratis hockey billetter til Montreal Canadians og er veldig interessert i å ta meg opp til fjellene i vinter for litt "skiing". De har to skjønne døtre på 1 og 4. Vi spiste taco og koste oss veldig mye, det var e kjekk dag. Søndag gikk for det meste med til litt lekser og en tur på den lokale kinoen for å se shrek 3. Det var en ganske kjedleig film, men ungene likte den så et var ok. I tillegg betalte vi ingenting for billettene fordi vi fant gratis kuponger hos pizzareastauranten på hjørnet.
Mandag var en ok dag uten noe særlig action. Jeg ble redaktør for sportsdelen i skoleavisen "Us monthly", det var det jeg ville bli. Også skal jeg lage et radioprogram med en fyr som heter Evan om hip-hop legender, ikke spør hvorfor. Men jeg tenker at jeg må få inn litt norsk hip-hop i det programmet.
Idag var omtrent det samme. Jeg hadde fransk og jeg føler meg som en 7-åring. Jeg sitter å gjør oppgaver i et hefte hvor det er bilde av en gjenstand og den første boksaven mangler så jeg skal prøve å finne ut hva det er. Alle andre er skikkelig gode og snakker flytende som bare det. Men jeg lærer en del da, det er bra.
Ellers er skolen ok. Jeg har ikke fått noen skikkelige venner enda så jeg føler meg litt alene når jeg går rundt om i gangene osv. Idag spiste jeg lunsj med en del folk i kantinen, det var kjekt. Bortsett fra at en jente klikket på meg fordi jeg tok plassen hennes, men hun sa unnskyld til meg senere. Jeg begynner skikkelig å savne det å være med folk på min alder på fritiden og i helgene osv. Jeg har snakket med folk og de sier det tar rundt 1-1,5 måned før du blir skikkelig vant til skolen og beginner å få gode venner og slikt. Det kommer til å bli lenge, men jeg klarer meg gjennom den perioden.
Det er snakk om at det skal flytte en til student inn i huset. Jeg møtte henne på camp i Toronto og hun kom til en skikkelig dårlig familie her i Quebec. Da de hentet henne på flyplassen var de skitne og manglet en god del tenner i munnen. I tillegg begyte de å drikke øl rundt kl 10 om morgenen og selv om de sa at de var ikke-røykere kjede røykte de rundt i huset. Så for øyeblikket bor hun hos IEC’en sin (kontaktperson), men vi prøver så godt vi kan å få henne hit selv om det er veldig komplisert hele opplegget. Dere hører mer fra det senere! Hun er en skikkelig kul jente så jeg håper det funker.
Det var alt for nå.
Håper det står bra til hjemme. Jeg savner alle veldig mye.
Mange klemmer fra Ingrid som gleder seg til helgen for da treffer hun mange fra camp på orientation camp oppe i nord.
På fredag fant jeg ut at jeg kom med på fotball-laget på skolen. Vi har første kamp imorgen mot cenntenial som visstnok skal være et veldig sterkt lag. Vi hadde 26 jenter som prøvde seg på seniorlaget, de hadde 120. Og det er 18 plasser... Men men, dette er bare en exhibition game så den betyr ikke så mye. Det er på fredag den ordentlige sesongen begynner med hjemmekamp mot Richmond. Jeg oppdaterer etter det!
Helgen var begivenhetsrik. På lørdag var hele familien ute på et stort shoppingsenter kalt st. bruno. Først handlet vi litt skoleklær til ungene så gikk jeg og Michael rundt og så på litt sofaer osv mens Pascale slapp ungene av hos søsteren sin som bor 5 min unna. Etterpå fikk jeg litt tid for meg selv til å shoppe og det var herlig å svi av litt penger igjen. Kanskje det ble litt mye, men pytt pytt. Hvem vet hvor lenge det blir til jeg får shoppet igjen? Etter shoppingen kjørte vi til Christine (søsteren til Pascale) og spiste middag der. Mannen, Martin, er kjempe hyggelig og veldig interessert i sport og musikk. Han kan skaffe oss gratis hockey billetter til Montreal Canadians og er veldig interessert i å ta meg opp til fjellene i vinter for litt "skiing". De har to skjønne døtre på 1 og 4. Vi spiste taco og koste oss veldig mye, det var e kjekk dag. Søndag gikk for det meste med til litt lekser og en tur på den lokale kinoen for å se shrek 3. Det var en ganske kjedleig film, men ungene likte den så et var ok. I tillegg betalte vi ingenting for billettene fordi vi fant gratis kuponger hos pizzareastauranten på hjørnet.
Mandag var en ok dag uten noe særlig action. Jeg ble redaktør for sportsdelen i skoleavisen "Us monthly", det var det jeg ville bli. Også skal jeg lage et radioprogram med en fyr som heter Evan om hip-hop legender, ikke spør hvorfor. Men jeg tenker at jeg må få inn litt norsk hip-hop i det programmet.
Idag var omtrent det samme. Jeg hadde fransk og jeg føler meg som en 7-åring. Jeg sitter å gjør oppgaver i et hefte hvor det er bilde av en gjenstand og den første boksaven mangler så jeg skal prøve å finne ut hva det er. Alle andre er skikkelig gode og snakker flytende som bare det. Men jeg lærer en del da, det er bra.
Ellers er skolen ok. Jeg har ikke fått noen skikkelige venner enda så jeg føler meg litt alene når jeg går rundt om i gangene osv. Idag spiste jeg lunsj med en del folk i kantinen, det var kjekt. Bortsett fra at en jente klikket på meg fordi jeg tok plassen hennes, men hun sa unnskyld til meg senere. Jeg begynner skikkelig å savne det å være med folk på min alder på fritiden og i helgene osv. Jeg har snakket med folk og de sier det tar rundt 1-1,5 måned før du blir skikkelig vant til skolen og beginner å få gode venner og slikt. Det kommer til å bli lenge, men jeg klarer meg gjennom den perioden.
Det er snakk om at det skal flytte en til student inn i huset. Jeg møtte henne på camp i Toronto og hun kom til en skikkelig dårlig familie her i Quebec. Da de hentet henne på flyplassen var de skitne og manglet en god del tenner i munnen. I tillegg begyte de å drikke øl rundt kl 10 om morgenen og selv om de sa at de var ikke-røykere kjede røykte de rundt i huset. Så for øyeblikket bor hun hos IEC’en sin (kontaktperson), men vi prøver så godt vi kan å få henne hit selv om det er veldig komplisert hele opplegget. Dere hører mer fra det senere! Hun er en skikkelig kul jente så jeg håper det funker.
Det var alt for nå.
Håper det står bra til hjemme. Jeg savner alle veldig mye.
Mange klemmer fra Ingrid som gleder seg til helgen for da treffer hun mange fra camp på orientation camp oppe i nord.
Thursday, September 6, 2007
To første dagene på skolen.
Min første dag var ok. Det var veldig forvirrende med så mye nytt og alt føltes ganske unaturlig. Første timen hadde jeg en omvisning på skolen med en jente som var veldig grei. Vi har et par fag sammen, bl a matte som vi hadde siste halvdel av første periode. Resten av dagen var det french, 20th century history og language arts. Alt i alt var det, ja, en ok dag, men jeg tror luften i klasserommene er ganske dårlig for jeg ble veldig kvalmen og fikk vondt i hodet etter siste periode. Men det var ingenting en paracet og en liten lur ikke kunne fikse :)
Idag var mye bedre med ethics, journalism (som jeg prøver å bytte), ecnomics og l.a. Økonomi læreren er skikkelig hyggelig og veldig interessert i den norske kronens verdu o.l så vi brukte rundt 10 minutter av timen på å diskutere det. Alle ble skikkelig overrasket over de høye boligprisene i Norge og egentlig alle ande dyre ting. I l.a (language arts) leser vi Hamlet nå og jeg har stemmen til Fortinbras, the norwegian prince. Jeg følte et visst press til å lese den stemmen.
I tillegg hadde jeg soccer tryouts idag og det var sinnsykt kjekt og en skikkelig selvtillits-booster. Først var det en øvelse med 3 angripere mot 2 forsvarere, så en øvelse med 5 angripere mot 3 forsvarere, deretter 4x3 min løping rundt banen med 3 min pause mellom hver interval og det var piece of cake. Det beste med det hele var at jeg hadde best utholdenhet av hele gjengen noe som er ganske sykt i og med at jeg ikke har trent noen ting i sommer og vanligvis var blandt de siste hjemme i Norge, men her sprang jeg til og med forbi treneren med en runde. Til slutt var det ca 25 min med spill på stor bane hvor jeg spilte sweeper. Vanligvis spiller jeg sentralt på midtbanen i Norge, men jeg meldte meg frivillig til forsvar og det ble ganske bra. Jeg stoppet stjernespissen fra å markere seg så mye og det ble også sagt "she's a human wall!". Ja, det var veldig bra og alle jentene var skikkelig hyggelige og greie.
Det var alt for denne gang, hvis dere lurer på noe så er mailen min som alltid ingrid_ringen@hotmail.com
Later aligator!
Canadiske klemmer og quebecske kyss på kinnet fra din venn,
Ingrid Ringen.
Idag var mye bedre med ethics, journalism (som jeg prøver å bytte), ecnomics og l.a. Økonomi læreren er skikkelig hyggelig og veldig interessert i den norske kronens verdu o.l så vi brukte rundt 10 minutter av timen på å diskutere det. Alle ble skikkelig overrasket over de høye boligprisene i Norge og egentlig alle ande dyre ting. I l.a (language arts) leser vi Hamlet nå og jeg har stemmen til Fortinbras, the norwegian prince. Jeg følte et visst press til å lese den stemmen.
I tillegg hadde jeg soccer tryouts idag og det var sinnsykt kjekt og en skikkelig selvtillits-booster. Først var det en øvelse med 3 angripere mot 2 forsvarere, så en øvelse med 5 angripere mot 3 forsvarere, deretter 4x3 min løping rundt banen med 3 min pause mellom hver interval og det var piece of cake. Det beste med det hele var at jeg hadde best utholdenhet av hele gjengen noe som er ganske sykt i og med at jeg ikke har trent noen ting i sommer og vanligvis var blandt de siste hjemme i Norge, men her sprang jeg til og med forbi treneren med en runde. Til slutt var det ca 25 min med spill på stor bane hvor jeg spilte sweeper. Vanligvis spiller jeg sentralt på midtbanen i Norge, men jeg meldte meg frivillig til forsvar og det ble ganske bra. Jeg stoppet stjernespissen fra å markere seg så mye og det ble også sagt "she's a human wall!". Ja, det var veldig bra og alle jentene var skikkelig hyggelige og greie.
Det var alt for denne gang, hvis dere lurer på noe så er mailen min som alltid ingrid_ringen@hotmail.com
Later aligator!
Canadiske klemmer og quebecske kyss på kinnet fra din venn,
Ingrid Ringen.
Tuesday, September 4, 2007
Skole!
Jay, da fikk jeg endelig den magiske telefonen fra skoledamen som sa at jeg kunne komme på skolen imorgen! Woho, dette er stort og alt for spennende. Det er så mye ting som må på plass først, alle sakene, en tur rundt på skolen, skapet mitt, pc og ikke minst lunsj. Men pytt pytt, alt dette kommer jeg inn i om noen dager.
Nå skal jeg nyt min selvkomponerte frokost med stekt egg og smørtoast, mmm.
Nå skal jeg nyt min selvkomponerte frokost med stekt egg og smørtoast, mmm.
Monday, September 3, 2007
Labour day weekend.
Hallo der hjemme!
Idag, mandag, er det Labour day i USA og Canada noe som betyr en ekstra fridag. Jeg har funnet ut at de fleste canadierne liker å bruke denne til å gjøre ting rundt forbi i huset og hagen o.l. Noe som er fornuftig.
Denne helgen tok Pascale med seg meg, Anthony, Laura og Christophe opp til foreldrene sitt feriehus som ligger ca 2,5 time fra Dunham. Gammelt hus på et fint sted med mye forskjellig å gjøre. De hadde en firehjuling som var kjekk å kjøre og om vinteren blir nok snøscooteren enda mer kjekk. I tillegg badet vi i elven, padlet i kajakk og tråkket i trøbåt rundt på laken. Moren til Pascale er en kjmpe god kokk og hun laget en suppe med masse grønnsaker og kjøtt oppi til middag og zuchini-brød til dessert. Zuchini-brød var kanon godt og selv om jeg hadde hatt en stooor porsjon suppe spiste jeg rundt 4 stykker av det med hjemmelaget caramelsaus på. Mmmm! Til frokost var det scrambled eggs med toast og crepes med maplesyrup til "dessert". Once again, deliciuos!
Idag på Labour day har jeg, Pascale, Cristophe, Anthony, Laura og Rafael, naboen, vært på et skisted hcor de setter opp en stor bobbane om sommeren. Vi tok stolheisen opp også rant vi ned en laaand bobbane, det var kanon kjekt. My kjekkere enn i kongeparken i hvertfall. De hadde også mountainbike muligheter på stedet. Stolheis opp, sykkelen bakpå også syklet de ned bratte baker inni skogen og hoppet på hopp o.l. Ganske stilig å se på. Michael var hjemme og hjalp naboen å male huset idag.
Det var alt jeg rakk for nå, roasted chicken med sweet corn er servert på bordet på kjøkkenet.
Take care and do hugs, not drugs kids!
Yours truly,
Ingrid.
Idag, mandag, er det Labour day i USA og Canada noe som betyr en ekstra fridag. Jeg har funnet ut at de fleste canadierne liker å bruke denne til å gjøre ting rundt forbi i huset og hagen o.l. Noe som er fornuftig.
Denne helgen tok Pascale med seg meg, Anthony, Laura og Christophe opp til foreldrene sitt feriehus som ligger ca 2,5 time fra Dunham. Gammelt hus på et fint sted med mye forskjellig å gjøre. De hadde en firehjuling som var kjekk å kjøre og om vinteren blir nok snøscooteren enda mer kjekk. I tillegg badet vi i elven, padlet i kajakk og tråkket i trøbåt rundt på laken. Moren til Pascale er en kjmpe god kokk og hun laget en suppe med masse grønnsaker og kjøtt oppi til middag og zuchini-brød til dessert. Zuchini-brød var kanon godt og selv om jeg hadde hatt en stooor porsjon suppe spiste jeg rundt 4 stykker av det med hjemmelaget caramelsaus på. Mmmm! Til frokost var det scrambled eggs med toast og crepes med maplesyrup til "dessert". Once again, deliciuos!
Idag på Labour day har jeg, Pascale, Cristophe, Anthony, Laura og Rafael, naboen, vært på et skisted hcor de setter opp en stor bobbane om sommeren. Vi tok stolheisen opp også rant vi ned en laaand bobbane, det var kanon kjekt. My kjekkere enn i kongeparken i hvertfall. De hadde også mountainbike muligheter på stedet. Stolheis opp, sykkelen bakpå også syklet de ned bratte baker inni skogen og hoppet på hopp o.l. Ganske stilig å se på. Michael var hjemme og hjalp naboen å male huset idag.
Det var alt jeg rakk for nå, roasted chicken med sweet corn er servert på bordet på kjøkkenet.
Take care and do hugs, not drugs kids!
Yours truly,
Ingrid.
Friday, August 31, 2007
En uke forbi
Hei hei!
Her kommer min første blog fra min nye hjemby, Dunham i Quebec. Jeg har nå vært her i en uke og alt er veldig fint. Familien min er kjempe kjekk, de har humor og bryr seg om meg. Byen er veldig liten, sightseeingen tok ca 5 minutter til fots, men det er en veldig koselig by med et par bakerier, caféer og forskjellige andre ting. Og ca 5 kirker fordelt på 2000 innbyggere.
Til nå har det ikke skjedd så mye her, den første helgen handlet det mest om å få meg på plass og finne ro her. Vi var på litt turer rundt forbi og blåbærplukking, men det va ca det. Denne uken har det vært veldig rolig og nesten kjedelig rundt her for verstforeldrene mine, Pascale og Michael, har vært på jobb og vertssøsknene mine, Anthony (6), Laura (9) og Christophe (snart 13), har alle vært i day-care og på skolen siden torsdag.
Opprinnelig skulle jeg også begynne skolen på torsdag, men siden de var veldig uorganiserte på Massey Vanier High School kan jeg ikke begynne før neste uke. Onsdag tidligst. Det var ganske kjipe nyheter fordi jeg hadde gledet meg til å komme igang med skolen og møte folk osv. Jeg kjenner omtrent ingen til nå bortsett fra naboene på 5 og 7 som er fransktalende og naboen på andre siden som er 15 og engelsktalende, men på skolen for tiden.
Idag hadde jeg besøk av Carolin, en tysk ef-student som skal gå på min skole. Vi er veldig forskjellige så jeg tror ikke vi kommer til å bli bestevenner, men det var veldig kjekt å ha noen å snakke litt med istedet for å sitte hjemme alene hele dagen. Imorgen dra jeg, Pascale og ungene opp til en liten gård ca 30 minutter utenfor Quebec city. Det er feriehuset til foreldrene til Pascale og de har litt dyr og en firehjuling som jeg gleder meg til å prøve! Pluss en skidoo, snøscooter, som blir digg rundt vintertid.
Idag tok også Michael med seg meg og ungene på Bromes Fare, et stort fare ute på landet. Det er på en måte som et tivoli med masse forskjellige ting du kan gjør og mat du kan smake på, men i tillegg er det dyr som vi kan klappe og show med dyr og sånn. Det var greit og en kjekke oppelvelse, bortsett fra at jeg mistet 10 dollar i et stort pariserhjul som gikk opp og ned og snurde oss rundt og hele pakken. Det var ikke noe kjekt, hele turen i seg selv var vond og ukomfortabel og stakkars Michael, han skadet virkelig ryggen sin. Vi kaller det bare "Fariswheel from hell" nå, det er et virkelig passende navn.
Ellers er det ikke så mye å rapportere om fra Canada. Det er Labour day weekend så mandag er offisiell fridag for USA og Canada.
Jeg skal skrive en ny blog så fort jeg begynner på skolen (kanskje om en måned) slik at dere kan få en liten smakebit på high school atmosfæren.
Until then, take care and stay off the streets!
Hugs an kisses from your pal, Ingrid.
Her kommer min første blog fra min nye hjemby, Dunham i Quebec. Jeg har nå vært her i en uke og alt er veldig fint. Familien min er kjempe kjekk, de har humor og bryr seg om meg. Byen er veldig liten, sightseeingen tok ca 5 minutter til fots, men det er en veldig koselig by med et par bakerier, caféer og forskjellige andre ting. Og ca 5 kirker fordelt på 2000 innbyggere.
Til nå har det ikke skjedd så mye her, den første helgen handlet det mest om å få meg på plass og finne ro her. Vi var på litt turer rundt forbi og blåbærplukking, men det va ca det. Denne uken har det vært veldig rolig og nesten kjedelig rundt her for verstforeldrene mine, Pascale og Michael, har vært på jobb og vertssøsknene mine, Anthony (6), Laura (9) og Christophe (snart 13), har alle vært i day-care og på skolen siden torsdag.
Opprinnelig skulle jeg også begynne skolen på torsdag, men siden de var veldig uorganiserte på Massey Vanier High School kan jeg ikke begynne før neste uke. Onsdag tidligst. Det var ganske kjipe nyheter fordi jeg hadde gledet meg til å komme igang med skolen og møte folk osv. Jeg kjenner omtrent ingen til nå bortsett fra naboene på 5 og 7 som er fransktalende og naboen på andre siden som er 15 og engelsktalende, men på skolen for tiden.
Idag hadde jeg besøk av Carolin, en tysk ef-student som skal gå på min skole. Vi er veldig forskjellige så jeg tror ikke vi kommer til å bli bestevenner, men det var veldig kjekt å ha noen å snakke litt med istedet for å sitte hjemme alene hele dagen. Imorgen dra jeg, Pascale og ungene opp til en liten gård ca 30 minutter utenfor Quebec city. Det er feriehuset til foreldrene til Pascale og de har litt dyr og en firehjuling som jeg gleder meg til å prøve! Pluss en skidoo, snøscooter, som blir digg rundt vintertid.
Idag tok også Michael med seg meg og ungene på Bromes Fare, et stort fare ute på landet. Det er på en måte som et tivoli med masse forskjellige ting du kan gjør og mat du kan smake på, men i tillegg er det dyr som vi kan klappe og show med dyr og sånn. Det var greit og en kjekke oppelvelse, bortsett fra at jeg mistet 10 dollar i et stort pariserhjul som gikk opp og ned og snurde oss rundt og hele pakken. Det var ikke noe kjekt, hele turen i seg selv var vond og ukomfortabel og stakkars Michael, han skadet virkelig ryggen sin. Vi kaller det bare "Fariswheel from hell" nå, det er et virkelig passende navn.
Ellers er det ikke så mye å rapportere om fra Canada. Det er Labour day weekend så mandag er offisiell fridag for USA og Canada.
Jeg skal skrive en ny blog så fort jeg begynner på skolen (kanskje om en måned) slik at dere kan få en liten smakebit på high school atmosfæren.
Until then, take care and stay off the streets!
Hugs an kisses from your pal, Ingrid.
Wednesday, August 29, 2007
The dance
Hm. Dansen va ikje så verst. Æsj, eg like ikje å bruke det ordet. ”Dansen”. La oss bare sei the dance.
I begynnelsen va det ganske slow, ingen danste og alle bare sett rundt, men ittekvert fant eg någen med min (norsk) danse ”humor”. Så det begynte å bli ganske løye. Og plutselig kom det e en techno sang på så då følte eg presset te å lære de (3 sveitsiske jenter og 1 tysk gutt og 1 tysk jenta) techno-moves. Og de likte det! Haha, de syns det va døds løye så nå har me danna ei gruppa som ska opptre med technodansing på talent show siste kvelden. Hahaha, eg glede meg allerede! Me har moves som charge up, slangen, ildkulen, handlekorgen, tightrope, receiver, unscrew the bottle, knock on the door, brichwall, spin and recharge og stuff like that. Hvis någen har någen tips te andre moves me kan ta med så kom med de, right away.
Resten av kvelden gikk ganske smooth. Eg fikk gleden av å introdusere den siste sangen, en cheasy slowdance sang (aerosmith . I don´t wanna miss a thing), men ingen danste ordentlig te an, bare jenter i store grupper.
Nå må eg på do før eg tar kvelden. Dokk hørre nok snart fra meg igjen. God natt.
I begynnelsen va det ganske slow, ingen danste og alle bare sett rundt, men ittekvert fant eg någen med min (norsk) danse ”humor”. Så det begynte å bli ganske løye. Og plutselig kom det e en techno sang på så då følte eg presset te å lære de (3 sveitsiske jenter og 1 tysk gutt og 1 tysk jenta) techno-moves. Og de likte det! Haha, de syns det va døds løye så nå har me danna ei gruppa som ska opptre med technodansing på talent show siste kvelden. Hahaha, eg glede meg allerede! Me har moves som charge up, slangen, ildkulen, handlekorgen, tightrope, receiver, unscrew the bottle, knock on the door, brichwall, spin and recharge og stuff like that. Hvis någen har någen tips te andre moves me kan ta med så kom med de, right away.
Resten av kvelden gikk ganske smooth. Eg fikk gleden av å introdusere den siste sangen, en cheasy slowdance sang (aerosmith . I don´t wanna miss a thing), men ingen danste ordentlig te an, bare jenter i store grupper.
Nå må eg på do før eg tar kvelden. Dokk hørre nok snart fra meg igjen. God natt.
Crazy Canada Camp 2. Del av 1. Ukå
Haha, eg krasja på scooteren (sparkesykkelen) i dag. Rett foran Claire, to asians og seks brasilianere. Eg bare lo, men eg tror de tok det litt alvorlig. Grunnen te at eg krasja va fordi eg va 45 min for seint ute te middagen og de va faktisk på vei hjem når eg møtte de. Eg hadde sovna på stuegulvet på to puter mens eg satte sammen en spilleliste på iTunes. Ikje det at det har vært en stressende dag. Eg va bare sliten. I går sovna eg på sengå med alle klærne mine på og tannbørsten i håndå. Planen va at eg sko pusse tennene og stelle meg og sånt, men så såg sengå så sinnsykt innbydende ut at eg bare måtte legge meg ned og ”kvile litt”. Woops, der hadde Ingrid sovna... Great! Også kom Natasha (den rare australieren eg bor med) og vekte meg og eg trodde klokkå va kvart over 7 om morgenen (nå snakke me om i dag, ikje i går natt). Haha, eg va heilt vekke også tok eg scooteren hennas og vips, der lå eg i en grøftekant. Men men, Hilda (ein av lederne) fikk fiksa det så nå må eg gå med en syk bandasje på dansen i kveld.
For ja, me ska ha dans i kveld. Eg lure på kossen det blir. An begynne om 8 minutter. Då e kl 9 også vare an te 12, craaazy... Me satt sammen en spilleliste i går (eg og aussiene) også ska de absolutt ha en cheasy slowsang som den siste dansen. Någe som bare komme te å bli sinnsykt flaut, for det e sånn 4 jenter for kver gutt. Gordon kan sikkert ta 8 jenter i de syke armene hans (han e 198 cm høy), men allikevel. Men men... Det löser sig som de svenske seie.
Eg har forresten fått den andre bagen og nå. Fikk an når me va i Toronto. Som forresten va en fantastisk by. Eg anbefale an te alle. Det e så sinnsykt mye å se der. De har et stort kjøpesenter, CN tower (et høøøyt tårn som du kan gå opp i), china town, downtown også anbefale eg alle å gå å baseball kamp (hvis dokk kan reglene). Det va kanon løye. Eg og claire kjøpte sånne foam-fingers, akkurat som de du ser på tv og i filmer og sånn. Drit løye. Også starta eg, claire, monica og en god del tyskere et stort heiarop som til slutt gikk over hele stadion (let´s go blue jays, klapp klapp klappklappklapp). Åh, det va drit kjekt!
Baramparam. Eg ligge her på rommet mitt og prøve å manna meg opp te å gå bort. Aussiene e der borte allerede siden de må fikse musikken og organisere og sånn. Tror eg ska ver litt fashionably late. Då legge folk merke te meg, haha. Ok, eg ska gå. Må bare hørre ”worst come to worst” først og gå på do.
Eg ska rapportere fra etter dansen og. Hadet bra norske folk!
For ja, me ska ha dans i kveld. Eg lure på kossen det blir. An begynne om 8 minutter. Då e kl 9 også vare an te 12, craaazy... Me satt sammen en spilleliste i går (eg og aussiene) også ska de absolutt ha en cheasy slowsang som den siste dansen. Någe som bare komme te å bli sinnsykt flaut, for det e sånn 4 jenter for kver gutt. Gordon kan sikkert ta 8 jenter i de syke armene hans (han e 198 cm høy), men allikevel. Men men... Det löser sig som de svenske seie.
Eg har forresten fått den andre bagen og nå. Fikk an når me va i Toronto. Som forresten va en fantastisk by. Eg anbefale an te alle. Det e så sinnsykt mye å se der. De har et stort kjøpesenter, CN tower (et høøøyt tårn som du kan gå opp i), china town, downtown også anbefale eg alle å gå å baseball kamp (hvis dokk kan reglene). Det va kanon løye. Eg og claire kjøpte sånne foam-fingers, akkurat som de du ser på tv og i filmer og sånn. Drit løye. Også starta eg, claire, monica og en god del tyskere et stort heiarop som til slutt gikk over hele stadion (let´s go blue jays, klapp klapp klappklappklapp). Åh, det va drit kjekt!
Baramparam. Eg ligge her på rommet mitt og prøve å manna meg opp te å gå bort. Aussiene e der borte allerede siden de må fikse musikken og organisere og sånn. Tror eg ska ver litt fashionably late. Då legge folk merke te meg, haha. Ok, eg ska gå. Må bare hørre ”worst come to worst” først og gå på do.
Eg ska rapportere fra etter dansen og. Hadet bra norske folk!
Canada camp!
Så va eg endelig her. Mississagua, Ontario, Canada på University of Toronto. 3 dager har eg hatt her og de har bare blitt bedre og bedre. Reisen bort hit va heilt forferdelig. Først va flyet forsinka i Oslo med sånn 3,5 time noe som gjorde at eg akkurat ikje rakk flyet mitt på Heathrow. Då kjente eg at svetten begynte å renna og eg tenkte bare “Faen, nå må eg overnatta på et hotell her”. Det hørres kanskje ikje så gale ut, men akkurat der og då va det det verste som kunne skje. Men heldigvis skjedde ikje det, kundehjelpe-damene hos British Airways va sinnsykt hjelpsomme og de fikk booka plass te meg på et Air Canada fly som gikk to timer senere. Etter en kort busstur (som tok rundt 10-15 min) rundt Heathrow kunne eg endelig sette meg på et fly som tok meg te Toronto. Endelig va eg på vei og eg tenkte at ingenting kunne gå galt nå! Vel, så feil går det an å ta. Da eg ankom Toronto begynte det heile med at først ikje fikk bagasjen min. Så va det ingen EF representant som møtte meg der. Så va nødnummeret som eg kunne ringe hvis eg hadde problemer stengt. Då begynte eg å freake ut. Halv 11 om kvelden satt eg der, aleina på en svær flyplass i et fremmed land og ingen å snakke med . Heldigvis fikk eg tak i mamma og pappa som fikk tak i någen folk i Tyskland som fikk tak i de på campen i Canada og ti over 12 Canada tid kom Geoff, en veldig hyggelig australier, og henta meg. Gud, eg va letta når eg satt meg i den Jeepen og kjørte de 20 minuttene te campuset. Vel framme blei eg plassert sammen med tri australske jenter, fortsatt ingen bagasje.
De tri australske jentene, som forøvrig hette Claire, Monica og Natasha, viste seg å ver sinnsykt kule. Eller, Claire og Monica e sinnsykt kule. Natasha e bare rar. Hu forflytte seg heilt lydløst rundt forbi, akkurat som ei ekkel jenta fra en skrekkfilm. Hu skremte meg skikkelig då hu seilte forbi soveroms dørå mi ein dag eg leste litt der.
Disse australske jentene e då noe me kalle for returnies, noe som betyr at de har vært på camp før og at de har vært i Canada i mer enn 6 måneder. Dette e pga det autralske skolesystemet. De e ikje heilt på camp på samme måte som oss andre for de har litt ekstra ansvar som å sjekke at alle e på rommet sitt innen 10.30, hente de som prøve å skulke ”homeroom” (klasser) og arrangere sportsarrangementer. I tillegg får de ver med på alle kule møter med lærerne og de andre som e in charge, någe de mobbe meg en del for. Men eg tar igjen på andre måter, haha!
Som i dag då me va på kino og såg rush hour 3 så sko monica på do etter at filmen va ferdig også bare gikk hu inn et sted uten å se på skiltet og 3 sekund ittepå kom hu springende ut sprutrød i ansiktet og det viste seg at hu hadde gått inn på herretoalettet. Eg tror me lo i 30 min etterpå og hu fikk meg te å sverge at eg ikje sko sei det te någen, men det e veldig vanskelig. Claire har et hjerte av gull så hu hadde aldri sagt någe uansett... Så nå får eg Monica te å gjør forskjellige tjenester for meg som å bære meg på ryggen bort te frokosten også får eg låne sparkesykkelen hennas hvis eg ska te biblioteket som ligge litt langt vekke på dette stooore campuset.
Så planene nå e downtown Toronto imårå og det blir forhåpentligvis konge! 7 timer i Toronto, en baseball kamp (som eg glede meg heilt SINNSYKT te det komme garantert te å bli kanon bra, bare stemningen i seg sjøl e verdt å gå for) og middag på Hardrock.
Ellers e det ikje så mye å rapportere. Den eine baggen min kom i dag så nå har eg heildigvis litt fresh clothes og reint undertøy. Som e en lettelse. Folk her borte suge i sport, det e kun eg og ei sveitsisk jenta som kan sparke ein ball reint, men det va løye og spela fotballturneing though, alle va ute itte å slå Geoff sitt homeroom siden han e så svær i kjeften. ”Blimey aussie” we call ´im. Men nå e klokkå halv 12 og eg tror eg tar kvelden. Frokosten e halv 9 kver dag så det blir ganske tidlig å stå opp. Men me får mye ut av dagen då. Og spesielt itte ein av de gode frokosten som består av fett, fett og ennå mer fett. Off, dette her e sykt, eg komme sikkert te å legge meg på meg sånn 20 pounds eller någe sånt. Også kan eg ikje trene heller for alle treningsklærne mine i den eine baggen som ennå e missing.
Men god natt! Hvis det e någe dokk lure på eller hvis dokk har lyst te å spør meg kossen det går så kan dokk bare legge ut på facen eller en mail, det e gratis internett på biblioteket så eg e innom og sjekke av og te. Once again, god natt alle der hjemme!
De tri australske jentene, som forøvrig hette Claire, Monica og Natasha, viste seg å ver sinnsykt kule. Eller, Claire og Monica e sinnsykt kule. Natasha e bare rar. Hu forflytte seg heilt lydløst rundt forbi, akkurat som ei ekkel jenta fra en skrekkfilm. Hu skremte meg skikkelig då hu seilte forbi soveroms dørå mi ein dag eg leste litt der.
Disse australske jentene e då noe me kalle for returnies, noe som betyr at de har vært på camp før og at de har vært i Canada i mer enn 6 måneder. Dette e pga det autralske skolesystemet. De e ikje heilt på camp på samme måte som oss andre for de har litt ekstra ansvar som å sjekke at alle e på rommet sitt innen 10.30, hente de som prøve å skulke ”homeroom” (klasser) og arrangere sportsarrangementer. I tillegg får de ver med på alle kule møter med lærerne og de andre som e in charge, någe de mobbe meg en del for. Men eg tar igjen på andre måter, haha!
Som i dag då me va på kino og såg rush hour 3 så sko monica på do etter at filmen va ferdig også bare gikk hu inn et sted uten å se på skiltet og 3 sekund ittepå kom hu springende ut sprutrød i ansiktet og det viste seg at hu hadde gått inn på herretoalettet. Eg tror me lo i 30 min etterpå og hu fikk meg te å sverge at eg ikje sko sei det te någen, men det e veldig vanskelig. Claire har et hjerte av gull så hu hadde aldri sagt någe uansett... Så nå får eg Monica te å gjør forskjellige tjenester for meg som å bære meg på ryggen bort te frokosten også får eg låne sparkesykkelen hennas hvis eg ska te biblioteket som ligge litt langt vekke på dette stooore campuset.
Så planene nå e downtown Toronto imårå og det blir forhåpentligvis konge! 7 timer i Toronto, en baseball kamp (som eg glede meg heilt SINNSYKT te det komme garantert te å bli kanon bra, bare stemningen i seg sjøl e verdt å gå for) og middag på Hardrock.
Ellers e det ikje så mye å rapportere. Den eine baggen min kom i dag så nå har eg heildigvis litt fresh clothes og reint undertøy. Som e en lettelse. Folk her borte suge i sport, det e kun eg og ei sveitsisk jenta som kan sparke ein ball reint, men det va løye og spela fotballturneing though, alle va ute itte å slå Geoff sitt homeroom siden han e så svær i kjeften. ”Blimey aussie” we call ´im. Men nå e klokkå halv 12 og eg tror eg tar kvelden. Frokosten e halv 9 kver dag så det blir ganske tidlig å stå opp. Men me får mye ut av dagen då. Og spesielt itte ein av de gode frokosten som består av fett, fett og ennå mer fett. Off, dette her e sykt, eg komme sikkert te å legge meg på meg sånn 20 pounds eller någe sånt. Også kan eg ikje trene heller for alle treningsklærne mine i den eine baggen som ennå e missing.
Men god natt! Hvis det e någe dokk lure på eller hvis dokk har lyst te å spør meg kossen det går så kan dokk bare legge ut på facen eller en mail, det e gratis internett på biblioteket så eg e innom og sjekke av og te. Once again, god natt alle der hjemme!
Subscribe to:
Posts (Atom)