Bursdag og ydmykelse

Idag våknet jeg kl 7.40. Det var deprimerende. Det første som slo meg var: "Jeg har blitt gammel."
Forrige torsdag var min 18 årsdag! Heidundrandes herligt for å si det slik. Jeg våknet opp 24. april med en slags lettet følelse. Men så var jeg trist for ingen kom og vekket meg på sengen med frokost og ustemt sang. Vi får ta det igjen når jeg kommer hjem. Og jeg har selvfølgelig kjøpt min første øl. En Pilsner Urquel, bare for å imponere far.

Dagen ble feiret relativt rolig. Jeg gikk ut for å spise i løpet av lunsjen med et par gode venner, hadde rugby trening etter skolen og dro med meg Jaymie hjem etter trening slik at han kunne lage bursdagsmiddag - pannekaker selvfølgelig - til meg. Michael og Pascale var begge bortreist på dagen, Pascale var i begravelse og Michael hadde et viktig møte på skolen.

Det var bursdagen min. Forrige helg feiret vi i huet her med spareribs og kake. Fra James familien fikk jeg to billetter til en fotballkamp i Montreal. Det er alltid satt veldig stor pris på. I tillegg var jeg ute og kjøpte bursdagsgave fra mams och paps, en iPod Touch. Min leting etter kjærlighet har offisielt blitt avsluttet, jeg har funnet den i min ny-innkjøpte venn. Jeg vil gifte meg med min iPod. Den er helt fantastisk!

Noe jeg ikke vil gifte meg med er mine danseferdigheter. Eller, ikke ferdigheter, men danse-oppmerksomhet. Denne torsdagen samlet hele skolen seg i auditoriet på skolen for å se på "Kaleidoscope". Kaleidoscope er en danseoppsetning på skolen der alle danseklasse fra de yngste til de eldste samles og viser frem va de har lært dette året. To timer av dette var sannsynligvis de minst velbrukte timene i hele mitt liv (bortsett fra ... nei, det er ikke noe bortsett fra. De var bare rett og slett minst velbrukt), men det hele ble verdt det i slutten. Da kom nemlig danselæreren på scenen og annonserte at de skulle ha en konkurranse for å avgjøre skolens beste "moonwalker", den berømte Michael Jackson dansen. Spenstig som jeg er sprang jeg selvfølgelig opp på scenen med en gang. Mitt første forsøk var relativt patetisk, men flere nivåer over hva noen andre presterte, dermed gikk jeg videre til finalen. I 2. finalen var det meg mot en annen gutt. Vi startet i en ende av scenen og måtte glide over til den andre enden. Jeg startet så som så, men etter et par skritt kom jeg inn i rytmen og knuste motstanderen min. Jeg var helt "inni det" og tenkte jeg skulle stopp da jeg glidde bak scenegardinene. Så heldig var jeg ikke for min sti var temmelig skrå og da jeg kom til enden av scenen... falt jeg av!!! Rett på ryggen foran 800 elever i salen. Desidert min beste performance noensinne må jeg si. Heldigvis kom jeg uskadet fra det hele, og jeg vil si jeg var temmelig heldig siden scenen er rundt 1m og 20 cm.
Jeg vant dansekonkurransen da, men da showet var slutt fikk jeg en god del bemerkninger om "uhellet" mitt.

Heldigvis slapp jeg å gå på skolen neste dag for vi hadde planlagt en tur til Canadas hovedstad, Ottawa. Kl 6 om morgenen dro jeg, Michael og Rosalie dit. Der tilbrakte vi rundt 5 timer og jeg fikk gjort en god del shopping mens vi var der. Michael dro fordi han skulle fikse visum til alle elevene han skal reise til Kina med denne sommeren, men uheldigvis for han var ambassaden stengt så han fikk ikke gjort noe av det han skulle gjøre. Rosalie og jeg, på den andre siden, fikk gjort akkurat det vi dro dit for - prom-dress!
Min er ikke super pyntete, men det var ikke det jeg så for meg heller. Den er brun, går til knærne og litt puffete fra livet og ned. Den har kremhvite polkadotter som begynner smått ved livet og blir større etter som de går nedover. Til prom skal jeg pynte det hele opp med kremhvite pumps, gullveske og masse gull tilbehør. I tillegg skal jeg farge håret mitt veldig blondt og bare slette det fint. Det krasjer kanskje litt med "lovene" for prom, men det gjør også jeg. Gleder meg veldig til det avsluttende ballet nå.

Det var vel alt for nå tror jeg.
Idag skal jeg på kino og se Ironman, en film som visst nok skal være den beste superhero filmen ever!

Tusen takk till alle som sendte meg hilsener på dagen. Det var kjempe kjekt å høre fra alle.
Tusen takk for gaver også, det kommer alltid veldig godt med!
Nå er kl 10.42 og jeg tror jeg stikker opp og spiser litt frokost. Kjenner at magen min skriker etter næring.

Det har forresten vært en relativt dperimerende uke sportsmessig.
Mandag tapte vi vår første rugby kamp og jeg måtte byttes ut 15 minutter før slutt fordi George, min lille utvekst på knokkelen ved tåen, har vært veldig masete i det siste og vil ikke slutte å klage. han driver og banker og banker hele tiden og jeg tror han vil ut. Må få sjekket det opp med en lege så snart jeg kommer hjem.
I tillegg er både Liverpool og Montreal Canadiens ute av alle viktige sportshendelser. Champions League finalen er helt klart ikke verdt min oppmerksomhet i g med at det bare er dumme lag som spiller der. Stanley Cup finalen håper jeg blir minneverdig, men egentlig så bryr jeg meg ikke så mye lenger...

Da var jeg borte.
Vi snakkes og ta vare på dere selv til neste gang!
Kramar från regntunge Canada.