En uke forbi

Hei hei!
Her kommer min første blog fra min nye hjemby, Dunham i Quebec. Jeg har nå vært her i en uke og alt er veldig fint. Familien min er kjempe kjekk, de har humor og bryr seg om meg. Byen er veldig liten, sightseeingen tok ca 5 minutter til fots, men det er en veldig koselig by med et par bakerier, caféer og forskjellige andre ting. Og ca 5 kirker fordelt på 2000 innbyggere.
Til nå har det ikke skjedd så mye her, den første helgen handlet det mest om å få meg på plass og finne ro her. Vi var på litt turer rundt forbi og blåbærplukking, men det va ca det. Denne uken har det vært veldig rolig og nesten kjedelig rundt her for verstforeldrene mine, Pascale og Michael, har vært på jobb og vertssøsknene mine, Anthony (6), Laura (9) og Christophe (snart 13), har alle vært i day-care og på skolen siden torsdag.
Opprinnelig skulle jeg også begynne skolen på torsdag, men siden de var veldig uorganiserte på Massey Vanier High School kan jeg ikke begynne før neste uke. Onsdag tidligst. Det var ganske kjipe nyheter fordi jeg hadde gledet meg til å komme igang med skolen og møte folk osv. Jeg kjenner omtrent ingen til nå bortsett fra naboene på 5 og 7 som er fransktalende og naboen på andre siden som er 15 og engelsktalende, men på skolen for tiden.
Idag hadde jeg besøk av Carolin, en tysk ef-student som skal gå på min skole. Vi er veldig forskjellige så jeg tror ikke vi kommer til å bli bestevenner, men det var veldig kjekt å ha noen å snakke litt med istedet for å sitte hjemme alene hele dagen. Imorgen dra jeg, Pascale og ungene opp til en liten gård ca 30 minutter utenfor Quebec city. Det er feriehuset til foreldrene til Pascale og de har litt dyr og en firehjuling som jeg gleder meg til å prøve! Pluss en skidoo, snøscooter, som blir digg rundt vintertid.
Idag tok også Michael med seg meg og ungene på Bromes Fare, et stort fare ute på landet. Det er på en måte som et tivoli med masse forskjellige ting du kan gjør og mat du kan smake på, men i tillegg er det dyr som vi kan klappe og show med dyr og sånn. Det var greit og en kjekke oppelvelse, bortsett fra at jeg mistet 10 dollar i et stort pariserhjul som gikk opp og ned og snurde oss rundt og hele pakken. Det var ikke noe kjekt, hele turen i seg selv var vond og ukomfortabel og stakkars Michael, han skadet virkelig ryggen sin. Vi kaller det bare "Fariswheel from hell" nå, det er et virkelig passende navn.
Ellers er det ikke så mye å rapportere om fra Canada. Det er Labour day weekend så mandag er offisiell fridag for USA og Canada.
Jeg skal skrive en ny blog så fort jeg begynner på skolen (kanskje om en måned) slik at dere kan få en liten smakebit på high school atmosfæren.
Until then, take care and stay off the streets!
Hugs an kisses from your pal, Ingrid.

The dance

Hm. Dansen va ikje så verst. Æsj, eg like ikje å bruke det ordet. ”Dansen”. La oss bare sei the dance.
I begynnelsen va det ganske slow, ingen danste og alle bare sett rundt, men ittekvert fant eg någen med min (norsk) danse ”humor”. Så det begynte å bli ganske løye. Og plutselig kom det e en techno sang på så då følte eg presset te å lære de (3 sveitsiske jenter og 1 tysk gutt og 1 tysk jenta) techno-moves. Og de likte det! Haha, de syns det va døds løye så nå har me danna ei gruppa som ska opptre med technodansing på talent show siste kvelden. Hahaha, eg glede meg allerede! Me har moves som charge up, slangen, ildkulen, handlekorgen, tightrope, receiver, unscrew the bottle, knock on the door, brichwall, spin and recharge og stuff like that. Hvis någen har någen tips te andre moves me kan ta med så kom med de, right away.
Resten av kvelden gikk ganske smooth. Eg fikk gleden av å introdusere den siste sangen, en cheasy slowdance sang (aerosmith . I don´t wanna miss a thing), men ingen danste ordentlig te an, bare jenter i store grupper.
Nå må eg på do før eg tar kvelden. Dokk hørre nok snart fra meg igjen. God natt.

Crazy Canada Camp 2. Del av 1. Ukå

Haha, eg krasja på scooteren (sparkesykkelen) i dag. Rett foran Claire, to asians og seks brasilianere. Eg bare lo, men eg tror de tok det litt alvorlig. Grunnen te at eg krasja va fordi eg va 45 min for seint ute te middagen og de va faktisk på vei hjem når eg møtte de. Eg hadde sovna på stuegulvet på to puter mens eg satte sammen en spilleliste på iTunes. Ikje det at det har vært en stressende dag. Eg va bare sliten. I går sovna eg på sengå med alle klærne mine på og tannbørsten i håndå. Planen va at eg sko pusse tennene og stelle meg og sånt, men så såg sengå så sinnsykt innbydende ut at eg bare måtte legge meg ned og ”kvile litt”. Woops, der hadde Ingrid sovna... Great! Også kom Natasha (den rare australieren eg bor med) og vekte meg og eg trodde klokkå va kvart over 7 om morgenen (nå snakke me om i dag, ikje i går natt). Haha, eg va heilt vekke også tok eg scooteren hennas og vips, der lå eg i en grøftekant. Men men, Hilda (ein av lederne) fikk fiksa det så nå må eg gå med en syk bandasje på dansen i kveld.
For ja, me ska ha dans i kveld. Eg lure på kossen det blir. An begynne om 8 minutter. Då e kl 9 også vare an te 12, craaazy... Me satt sammen en spilleliste i går (eg og aussiene) også ska de absolutt ha en cheasy slowsang som den siste dansen. Någe som bare komme te å bli sinnsykt flaut, for det e sånn 4 jenter for kver gutt. Gordon kan sikkert ta 8 jenter i de syke armene hans (han e 198 cm høy), men allikevel. Men men... Det löser sig som de svenske seie.
Eg har forresten fått den andre bagen og nå. Fikk an når me va i Toronto. Som forresten va en fantastisk by. Eg anbefale an te alle. Det e så sinnsykt mye å se der. De har et stort kjøpesenter, CN tower (et høøøyt tårn som du kan gå opp i), china town, downtown også anbefale eg alle å gå å baseball kamp (hvis dokk kan reglene). Det va kanon løye. Eg og claire kjøpte sånne foam-fingers, akkurat som de du ser på tv og i filmer og sånn. Drit løye. Også starta eg, claire, monica og en god del tyskere et stort heiarop som til slutt gikk over hele stadion (let´s go blue jays, klapp klapp klappklappklapp). Åh, det va drit kjekt!
Baramparam. Eg ligge her på rommet mitt og prøve å manna meg opp te å gå bort. Aussiene e der borte allerede siden de må fikse musikken og organisere og sånn. Tror eg ska ver litt fashionably late. Då legge folk merke te meg, haha. Ok, eg ska gå. Må bare hørre ”worst come to worst” først og gå på do.
Eg ska rapportere fra etter dansen og. Hadet bra norske folk!

Canada camp!

Så va eg endelig her. Mississagua, Ontario, Canada på University of Toronto. 3 dager har eg hatt her og de har bare blitt bedre og bedre. Reisen bort hit va heilt forferdelig. Først va flyet forsinka i Oslo med sånn 3,5 time noe som gjorde at eg akkurat ikje rakk flyet mitt på Heathrow. Då kjente eg at svetten begynte å renna og eg tenkte bare “Faen, nå må eg overnatta på et hotell her”. Det hørres kanskje ikje så gale ut, men akkurat der og då va det det verste som kunne skje. Men heldigvis skjedde ikje det, kundehjelpe-damene hos British Airways va sinnsykt hjelpsomme og de fikk booka plass te meg på et Air Canada fly som gikk to timer senere. Etter en kort busstur (som tok rundt 10-15 min) rundt Heathrow kunne eg endelig sette meg på et fly som tok meg te Toronto. Endelig va eg på vei og eg tenkte at ingenting kunne gå galt nå! Vel, så feil går det an å ta. Da eg ankom Toronto begynte det heile med at først ikje fikk bagasjen min. Så va det ingen EF representant som møtte meg der. Så va nødnummeret som eg kunne ringe hvis eg hadde problemer stengt. Då begynte eg å freake ut. Halv 11 om kvelden satt eg der, aleina på en svær flyplass i et fremmed land og ingen å snakke med . Heldigvis fikk eg tak i mamma og pappa som fikk tak i någen folk i Tyskland som fikk tak i de på campen i Canada og ti over 12 Canada tid kom Geoff, en veldig hyggelig australier, og henta meg. Gud, eg va letta når eg satt meg i den Jeepen og kjørte de 20 minuttene te campuset. Vel framme blei eg plassert sammen med tri australske jenter, fortsatt ingen bagasje.
De tri australske jentene, som forøvrig hette Claire, Monica og Natasha, viste seg å ver sinnsykt kule. Eller, Claire og Monica e sinnsykt kule. Natasha e bare rar. Hu forflytte seg heilt lydløst rundt forbi, akkurat som ei ekkel jenta fra en skrekkfilm. Hu skremte meg skikkelig då hu seilte forbi soveroms dørå mi ein dag eg leste litt der.
Disse australske jentene e då noe me kalle for returnies, noe som betyr at de har vært på camp før og at de har vært i Canada i mer enn 6 måneder. Dette e pga det autralske skolesystemet. De e ikje heilt på camp på samme måte som oss andre for de har litt ekstra ansvar som å sjekke at alle e på rommet sitt innen 10.30, hente de som prøve å skulke ”homeroom” (klasser) og arrangere sportsarrangementer. I tillegg får de ver med på alle kule møter med lærerne og de andre som e in charge, någe de mobbe meg en del for. Men eg tar igjen på andre måter, haha!
Som i dag då me va på kino og såg rush hour 3 så sko monica på do etter at filmen va ferdig også bare gikk hu inn et sted uten å se på skiltet og 3 sekund ittepå kom hu springende ut sprutrød i ansiktet og det viste seg at hu hadde gått inn på herretoalettet. Eg tror me lo i 30 min etterpå og hu fikk meg te å sverge at eg ikje sko sei det te någen, men det e veldig vanskelig. Claire har et hjerte av gull så hu hadde aldri sagt någe uansett... Så nå får eg Monica te å gjør forskjellige tjenester for meg som å bære meg på ryggen bort te frokosten også får eg låne sparkesykkelen hennas hvis eg ska te biblioteket som ligge litt langt vekke på dette stooore campuset.
Så planene nå e downtown Toronto imårå og det blir forhåpentligvis konge! 7 timer i Toronto, en baseball kamp (som eg glede meg heilt SINNSYKT te det komme garantert te å bli kanon bra, bare stemningen i seg sjøl e verdt å gå for) og middag på Hardrock.
Ellers e det ikje så mye å rapportere. Den eine baggen min kom i dag så nå har eg heildigvis litt fresh clothes og reint undertøy. Som e en lettelse. Folk her borte suge i sport, det e kun eg og ei sveitsisk jenta som kan sparke ein ball reint, men det va løye og spela fotballturneing though, alle va ute itte å slå Geoff sitt homeroom siden han e så svær i kjeften. ”Blimey aussie” we call ´im. Men nå e klokkå halv 12 og eg tror eg tar kvelden. Frokosten e halv 9 kver dag så det blir ganske tidlig å stå opp. Men me får mye ut av dagen då. Og spesielt itte ein av de gode frokosten som består av fett, fett og ennå mer fett. Off, dette her e sykt, eg komme sikkert te å legge meg på meg sånn 20 pounds eller någe sånt. Også kan eg ikje trene heller for alle treningsklærne mine i den eine baggen som ennå e missing.
Men god natt! Hvis det e någe dokk lure på eller hvis dokk har lyst te å spør meg kossen det går så kan dokk bare legge ut på facen eller en mail, det e gratis internett på biblioteket så eg e innom og sjekke av og te. Once again, god natt alle der hjemme!